Er det godt nytt for Norge at amerikanerne nå ønsker å utplassere 300 soldater fra US Marines i Garnisonen på Værnes? Ja, mener Norges Offisersforbund, som organiserer flertallet av norsk befal. – Vi ser behovet for å styrke ikke bare det norske Forsvaret, men også forsvaret av Norge, sier forbundsleder Egil Andre Aas.

Verken planene eller plasseringen overrasker, skriver Aas i en artikkel i Adresseavisen. – Det er kjent at USA ønsker å øke sin trening og øving her i landet, både i Trøndelag og lenger nord.

Både Trøndelag og Troms er hovedområder for eventuell alliert innsetting i stor skala. Det er US Marine Corps som planlegger økt trening i og fra Trøndelag. Det er Marinekorpset som forhåndslagrer materiell i landsdelen, og lenge har hatt styrker øremerket for innsats i Norge. Nå vil de altså utplassere en kampavdeling i Trøndelag. Det er også kjent at den amerikanske hæren, US Army, også ønsker å trene i Norge.

Artikkelen fortsetter under bildet

En amerikansk marineinfanterist bruker skistavene til å komme seg opp av vannet under en isbadingdrill. (Foto:Forsvaret)

– Maktviljen skaper uro
Forsvars- og sikkerhetspolitikken må alltid ta hensyn til at Norge er en småstat med begrensede muligheter til å forsvare seg selv mot en stormakt. Og vi er nabo til en stormakt, et Russland som i senere år har høynet sine selvhevdende ambisjoner og har vist både vilje og evne til å bruke makt, tydeligst demonstrert i Ukraina og Syria, og før det i Georgia. Maktviljen har skapt uro i Østersjøområdet. Ikke bare i de baltiske stater og Polen, også i Finland og Sverige.

Finland og Sverige
I sommer uttalte Finlands utenriks – og visestatsminister, Timo Soini, at landet ikke kan utelukke russisk militærbruk. Uttalelsen kom i kjølvannet av militærøvelsen Baltops, hvor NATO-styrker, inklusive US Marine Corps, øvde i finsk territorium for første gang. Før dette uttalte Sveriges hærsjef, generalmajor Anders Brännström, at han ikke så bort fra at landet i løpet av få år kan være i krig. Med hvem er ikke vanskelig å forstå, skriver Aas.

Godt nytt
USAs ønske om å utplassere en styrke i Trøndelag er godt nytt. Det understreker viljen – og styrker evnen – hos vår viktigste allierte, til å unnsette oss. Det alarmerende er at vår egen hær er så liten at selv mindre utenlandske avdelinger på vintertrening innebærer en vesentlig styrking av evnen til å forsvare eget landterritorium!

Artikkelen fortsetter under bildet

I forkant av Cold Response 2016, deltok U.S. Marine Corps på vintertrening med instruktører fra Telemark bataljon på Rena. Soldat fra Telemark bataljon i instruerer amerikanske marinesoldater. (Foto:Forsvaret)

I følge Aas er ikke det at Marinekorpset har en stridsgruppe på trening i Norge vinterstid det største problemet. Det alarmerende er at hæren har forvitret.

Større avhengighet uten en hær
– Spørsmålet er om vi med under én fullverdig brigade overhodet har en hær, og om vi etter denne runden i Stortinget, og landmaktstudien, ikke vil måtte vinke et siste farvel til Hæren. Med enda større avhengighet av allierte landstyrker, med enda mindre selvstendig evne til å forsvare eget territorium, som følge. Regjeringen ønsker amerikanske styrker velkommen til Trøndelag. Den ønsker økt alliert trening og øving i Norge. Det gjør også NOF.

Ønsker å tilrettelegge for alliert trening i Norge
– I motsetning til regjeringen vil vi videreføre etablerte, øremerkede fasiliteter for alliert trening, særlig i form av alliert treningssenter på Porsangmoen i Finnmark og Åsegarden i Troms. Sistnevnte står for ca. 80 prosent at samlet produksjon, men foreslås nedlagt uten et spesifisert, fullverdig alternativ.

Det gir ikke mening å tilrettelegge for trening i Trøndelag og samtidig avvikle et funksjonelt opplegg i Troms som brukerne – britisk og nederlandsk marineinfanteri – berømmer, og som bidrar til et større volum alliert tilstedeværelse enn hva det er snakk om på Værnes. Vi trenger de anlegg vi kan tilby våre allierte, og sette dem i best mulig stand til å komme oss til unnsetning.

Uavhengig av dette må vi styrke vår egen evne til å forsvare landet vårt – også på land. Det er vårt land, det er vårt ansvar, skriver forbnindslederen.