Det er ingen grunn til å tro at regjeringen og norske politikere er nødt til å legge forsvarskabalen helt på nytt nå når det er klart at både Finland og Sverige blir medlem av Nato. Ifølge tidligere sjef for Forsvarsstaben og generalløytnant Arne Bård Dalhaug har det hele tiden vært antatt at Sverige en dag ville bli medlem, noe vår politiske, strategiske og militære tenkning lenge har lagt til grunn.

– Det politkerne bør samle seg om nå, er to overordnede ting. For det første det trusselbildet som tydelig fremkommer både i Forsvarskommisjonen og ikke minst i Sikkerhetsfaglig råd. For det andre – som en konsekvens av dette – slutte seg til den fremtidige økonomiske banen som Forsvarskommisjonen og forsvarssjefen gjennom sitt fagmilitære råd anser som nødvendig, sier Dalhaug.

Når Dalhaug også trekker inn Sikkerhetsfaglig råd, er det fordi alle samfunnsområder har et behov for større vektlegging av sikkerhet. Sikkerhetsfaglig råd er utarbeidet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet og tar for seg de viktigste sikkerhetsutfordringene frem mot 2030 og hvordan Norge kan stå best mulig rustet til å møte dem.

HELE SAMFUNNET
– Vi trenger en ny sikkerhetstenkning som gjennomsyrer alt, sier Dalhaug og viser til at så å si alle områder i samfunnet er trukket inn i sikkerhetspolitikkens sfære. Det gjelder eksempelvis økonomi, internasjonal handel, forsyningskjeder, teknologi, utveksling av studenter og energi.

Alle typer kritiske samfunnsfunksjoner er blitt viktigere, understreker Dalhaug.

NORDISK SAMARBEID
Når det gjelder det nordiske forsvarssamarbeidet er mye av tenkningen allerede på plass gjennom NORDEFCO – eller The Nordic Defence Cooperation, et samarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark, som fikk sin oppstart i november 2009. Et hovedmål har vært å videreutvikle landenes militære kapabiliteter og operative evne gjennom kostnadseffektivt samarbeid.

EGET OPERASJONSOMRÅDE
Nå, med hele Norden i Nato, endrer perspektivet seg. Fra et relativt begrenset samarbeid om logistikk, bruk av hverandres territorier, deling av etterretning osv., går vi til å se på den skandinaviske halvøy og Norden forøvrig som et eget operasjonsområde.

For ikke lenge siden presenterte de nordiske luftforsvarene en intensjonsavtale om å etablere en felles luftstyrke som inkluderer ulike kapasiteter som overvåkingsfly, helikoptre, patruljefly, radarsystemer og luftvern. Man vil være langt på vei med integreringen bare i løpet av ett år, opplyses det. Med full integrering vil luftforsvarene i Norge, Sverige, Danmark og Finland samlet råde over omkring 250 moderne kampfly. Med nesten 150 femtegenerasjons kampfly kan Norden sammenlikne seg med de største i Europa og betraktes som en stormakt i luften.

– MEST MULIG INTEGRERING
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har uttalt at med Sverige og Finland i Nato er målet å bli «så integrert som det går an å bli».

Med en Nordisk forsvarsplan snakker vi ikke bare om fremtidige investeringer i kapasiteter som fly, skip, stridsvogner og luftvern. For å sikre alliert mottak vil det bli et betydelig behov for å bygge ut havner, jernbane, broer, veier og annen infrastruktur, i forbindelse med etablering eller videreutvikling av områder for mottak av allierte militære forsterkninger til hele Norden.

INVITERE STORTINGET
Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre betyr nyheten om at den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan vil anbefale sitt parlament om å ratifisere også Sveriges inntreden i Nato, at regjeringen vil «invitere Stortinget – bredt – til å sitte ned fra start og bli enige om hva som er utgangspunktet for den neste langtidsplanen, som vi må samles om».

– Jeg veldig enig i at langtidsplanen må forankres bredt og langsiktig på Stortinget, sier Arne Bård Dalhaug. – Jeg har allerede lenge etterlyst et slikt konkret initiatiativ fra regjeringen, legger han til.

Foto: NTB