I møte med statsminister Erna Solberg bekreftet generalsekretær Jens Stoltenberg at NATO ønsker at Norge tar del i alliansens missilforsvar. Vi drøfter hvordan flere NATO-land kan bidra, sa Stoltenberg.

På den felles pressekonferansen opplyste Solberg at regjeringen vurderer dette akkurat nå:

– Vi går gjennom og ser hva et eventuelt norsk bidrag kan være. Vi er et forpliktende NATO-medlem, og støtter opp om alliansens vedtak, sa Solberg.

I oktober skal en norsk fregatt for første gang øve på å oppdage og skyte ned fiendtlige missiler, sammen med andre NATO-lands fartøyer.

Spørsmålet om norsk deltakelse i NATOs missilforsvar er en følsom sak i forholdet til Russland. Russland har ved flere anledninger protestert mot at NATO utvikler en kapasitet som skal beskytte mulige europeiske angrepsmål mot atomraketter.

Det er imidlertid meningen at rakettskjoldet skal avskjære missiler fra såkalte røverstater som Iran og Nord-Korea. NATO har hele tiden forsikret Russland om at skjoldet ikke skal true Russland, eller er ment for russiske missiler.

Jens Stoltenberg avsluttet fredag sitt Norgesbesøk med møter med statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Bende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Før det var han i USA og inspiserte blant annet et av de amerikanske fartøyene som nå skal stasjoneres i Spania, og som er utstyrt med raketter som er en del av missilforsvaret.

– Det er mange måter å bidra på. Vi har temaet på bordet. uten at det er konkludert. Noen land har raketter som kan forsvare oss mot innkomne missilangrep. Men det er også mange andre typer kapasiteter, radarer som kan oppdage denne type missiler, og beskyttelse av fartøyene, som også er verdifulle bidrag. Det er et et tema som er på bordet, uten at det er konkludert, sier Stoltenberg.

Vi får komme tilbake til hvilke bidrag Norge eventuelt kan gi, sier han.

Øyvind Halleraker, som er nestleder i Stortingets utenriks og forsvarskomite, har bekreftet overfor VG at temaet ble drøftet.

– Vi kan ikke si noe konkret om det nå, annt at det er inne i vurderingen av fremtidens forsvar, sa Halleraker til avisen.

Danmark har bestemt seg for å utstyre sine fregatter med radarer som brukes i NATOs varslingskjede for missilforsvaret, til sterke russiske protester.

Danmark fikk et saftig svar fra Russland i mars i år: Da truet Russlands ambassadør i Danmark med at danske fregatter nå kunne bli bombemål for russiske atomraketter.

I hele NATO er det sterk bekymring over at Russland nå moderniserer sin missil-kapasitet, som er i stand til å bære atomstridshoder.

NATO-sjef Jens Stoltenberg sa til VG i april at han er bekymret over at Russland øver mer med kjernefysiske leveringsmidler.