Norge har nå nådd NATOs mål om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. Det skyldes dels at regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret, dels at bruttonasjonalprodukt har sunket og dels den justeringen som ble gjort da Norge gikk over til å benytte samme beregningsmodell som resten av NATO.

Selv om Norge ifølge NATOs årsberetning har nådd toprosentmålet er det altså ikke uten videre grunn til å sprette champagnen. Men vi kan glede oss over at Norge tilsynelatende har anstrengt seg for å styrke forsvaret, og at dette er noe som vil bli tatt positivt opp i alliert sammenheng.

EN INDIKASJON
– Å bruke to prosent av BNP som et mål på forsvarsevne er i utgangspunktet ikke særlig fruktbart, sier generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening. Men det er jo en indikasjon på hva som blir brukt, og i NATO-sammenheng kan det være interessant å sammenlikne de ulike landene mot hverandre, sier Hamre.

Hamre viser i denne forbindelse til Hellas, som ifølge NATOs oversikt er oppført som den nasjon som satser mest på forsvar etter USA, med sine 2,68 prosent av BNP har et svært lavt bruttonasjonalprodukt. Hellas er med andre ord det land som har økt mest, og det så å si uten å løfte en finger, presiserer generalsekretæren.

FORSVARSEVNE VIKTIGST
– Til tross for finere tall, må vi dessverre konstatere at det er langt igjen før Norge har etablert det forsvaret landet trenger. Vi henger etter på en rekke områder når det gjelder forsvarsevne. For det første fordi en del av de investeringene som gjøres nå ikke gir uttelling før om mange år. For det andre fordi vi har forsømt oss på en del områder, sier Hamre.

De områder Norges Forsvarsforening har pekt på, og som i første omgang må styrkes, ble presentert for Stortinget i fjor høst da utenriks- og forsvarskomiteen inviterte til høring i forbindelse med fremleggelsen av ny langtidsplan. Da minnet Forsvarsforeningen om at det regjeringen hadde lagt frem var mindre ambisiøs enn den minst ambisiøse varianten av de fire forsvarssjefen hadde foreslått i sitt militærfaglige råd.

FARTØYSTRUKTUR OG LUFTVERN
Det ble videre blant annet pekt på at Sjøforsvarets fartøystruktur burde ha vært utredet og at Norge trenger mer luftvern for å beskytte viktige baser og kapasiteter. Forsvarsforeningen pekte også på at opptrappingen var for lav de første årene, at det er behov med en vesentlig økning av antall ansatte i Forsvaret.

– Forsvaret må også i langt større grad må ta i bruk ny teknologi og nye våpensystemer, sier Hamre som også mener vi kommet altfor kort når det gjelder å ta i bruk autonome systemer.

Foto: Forsvaret og C. B. Hjorth