Den norske regjeringen har besluttet å lempe på de selvpålagte restriksjonene som har begrenset NATO-aktivitet øst for 24. lengdegrad i Finnmark. Denne grensen, etablert i 1950-årene, har vært et sentralt element i Norges politikk for å balansere avskrekking og beroligelse overfor Russland. Endringen markerer et skifte i norsk sikkerhetspolitikk.

SELVPÅLAGT BEGRENSNING
Siden 1950-tallet har Norge praktisert en selvpålagt begrensning som forhindret NATO-styrker fra å operere øst for 24. lengdegrad i Finnmark, en linje som går øst for Hammerfest. Denne politikken ble innført for å unngå å provosere Sovjetunionen og senere Russland. Nå har regjeringen besluttet å lempe på disse restriksjonene, noe som åpner for økt alliert militær aktivitet i Øst-Finnmark. Det inkluderer blant annet muligheten for allierte fly å operere i områder man ikke opererte i tidligere.

I en pressmelding fra regjeringen fremgår det at Norge har besluttet å justere sine retningslinjer for militær aktivitet i Finnmark «for å legge til rette for økt trening og samarbeid med Sverige og Finland».

For å markere endringen møttes torsdag fire nordiske militære sjefer i Kirkenes.  Overfor publikum snakket de på Kirkenes-konferansen om NATOs nye mobilitet i nordområdene. Deretter dro de for å se hvordan Norges grensevakter håndhever suvereniteten langs grensen til den tungt militariserte Kola-halvøya. De fire var  generalløytnant Carl-Johan Edström, som er sjef for den svenske forsvarsstaben, general Janne Jaakkola – forsvarssjef i Finland, general Michael Wiggers Hyldgaard – forsvarssjef Danmark, og den norske forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen.

TYDELIG STEMME
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har vært en tydelig stemme for endringen, med sin uttalelse om at «24-graderen er på en måte er historie».

Oberst Jørn Qviller, sjef for Finnmark landforsvar, har også fremhevet behovet for å oppheve restriksjonene for å styrke samøving med allierte i Øst-Finnmark. Han foreslo å flytte grensen 65 kilometer østover, slik at områder som Halkavarre skytefelt og Karigasniemi grensestasjon kan benyttes til alliert trening.

STØTTE FRA OPPOSISJONEN
Politisk støtte kommer blant andre fra Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes, som mener at den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk endret de siste årene, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina.

Lokale ledere i Øst-Finnmark er også positive til endringen. Ordfører Berit Ranveig Nilssen i Nesseby peker på at regionen er den eneste i Norden der NATO ikke kan øve, mens ordfører Magnus Mæland i Sør-Varanger har uttalt at det er «komisk» at 24-gradersgrensen fortsatt gjelder, når Finland allerede trener nær grensen til Russland.

REAKSJONER?
Endringen i Norges restriksjoner kan potensielt føre til reaksjoner fra Russland, som tidligere har vært kritisk til økt NATO-aktivitet nær sine grenser, og det er usikkert hvordan Russland vil respondere på den spesifikke policyendringen.

Avstanden fra norskegrensen til de nærmeste russiske militærbasene Pechenga og Zapoljarnyj er imidlertid så liten som 10–15 kilometer, fra grensestasjonen Storskog. Dette er en mekanisert brigade med stridsvogner, pansrede kjøretøy og artilleri, og blir gjerne omtalt som en av de best trente i det russiske nord.

– Vi forblir en forutsigbar og ansvarlig nabo, forpliktet til å bevare stabilitet og lav spenning i nordområdene, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i en kommentar.

– Sveriges og Finlands medlemskap i NATO har endret alliansens territorium. Norge har en lang historie med alliert militær aktivitet på eget territorium. Dette har vært en sentral del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i flere tiår, sier Sandvik.

—

Foto (Forsvaret): Leopard stridsvogn under øvelse battle griffin99