Norge, ved statsminister Jonas Gahr Støre har sagt ja til militærhjelp for å sikre oljeinstallasjoner og rørledninger. Nå innkalles også Heimevernet for å overvåke og beskytte viktige landanlegg for olje og gass. Men vi er på defensiven når det gjelder å møte hybride trusler.
Militære bidrag fra Frankrike, Tyskland og Storbritannia kan nå bli satt inn for å beskytte installasjonene og ledningene. Under en pressekonferanse sa Støre at det pågår samtaler med Norges allierte for å øke tilstedeværelsen i norsk sektor.
NETTVERK
Norge er blitt Europas viktigste gassleverandør i kjølvannet av krigen i Ukraina, og har et stort nettverk av rørledninger som strekkes seg over mer enn 9000 kilometer. Norge forsyner nå det europeiske kontinent med minst 40 prosent av gassforbruket.
Eksperter har uttalt at det er en nesten uoverkommelig oppgave for Norge alene å overvåke dette nettverket, og at evnen til forhindre sabotasje vil være svært begrenset, nesten uansett hvilke ressurser som settes inn.
I en artikkel i nettavisen Politico beskrives de problemene Norge og andre land står overfor når det gjelder denne og andre former for hybrid krigføring.
SÅRBARHET
Mens europeiske regjeringer har gjennomsøkt sine militære arsenaler for å hjelpe Ukraina, samtidig som de gir løfter om å styrke sitt eget forsvar, blir de påminnet om sin egen sårbarhet knyttet til hybride angrep rettet mot alt fra energisystemer og internettkabler, til finansmarkeder og vannforsyninger, skriver Politico.
For å beskytte seg er mulige alternativer økt overvåking, mer synlig patruljering, å sikre back-up på systemene og bedre koordinerte reaksjoner, skriver nettstedet.
En senior diplomat fra et østlig NATO-land har uttalt at mens alles øyne har vært rettet mot invasjonen i Ukraina og den gjenopplivede konvensjonelle krigen, har man neglisjert viktigheten av beredskap mot hybride trusler.
HVA GJØR VI?
Her hjemme har vi snakket om det, NATO har sin politikk for hybride trusler og kritisk infrastruktur, men hvor langt er vi kommet med virkelig å implementere hybride trusler i vår forsvarstenkning, i våre planer, strategier og struktur? Det er et spørsmål mange stiller seg nå.
Og – ikke minst – hvor oppmerksomme har vi vært?
Mange sitter med en snikende følelse av at vi har vært altfor slappe. Vi slipper russiske fartøyer til i norske farvann, vi lar russiske selskaper drive seismiske undersøkelser fra en utdatert norsk marinebase, vi registrerer russiske fiskefartøyer som systematisk seiler på kryss og tvers langs norske undervannsinstallasjoner og russiske oligarker seiler rundt som turister i norske farvann med avansert utstyr ombord.
Les også: Slår alarm om spionasje på havbunnen.
– Vi sliter med å ta innover oss de nye truslene fullt og helt, og å planlegge for at disse scenarioene er mer sannsynlige enn at en russisk soldat setter foten over grensen i nord, sa tidligere sjef for Hæren, Robert Mood til NRK for tre år siden.
I en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt i 2016 ble det slått fast at hele åtte norske olje- og gassinstallasjoner var dårlig sikret mot terror.
Les også: Kan skade vår nasjonale sikkerhet, hva gjør vi med det?
HEIMEVERNET
I dag, søndag, ble det klart at Politiet har bedt Heimevernet om å bistå med å sikre flere olje- og gassanlegg.
Beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet sier til VG at de hadde kontakt med alle politidistriktene på fredag, før de ba Forsvaret om bistand.
– Vi har bedt om bistand fra Heimevernet. Det er naturlig at det er de vi ber om bistand fra når det gjelder kritisk infrastruktur på land, sier Vangen til VG.
– Jeg forstår at folk er bekymret for konsekvensene som situasjonen i Østersjøen kan få og at noe lignende kan skje med oljeinstallasjonene, sa Støre til media sent i forrige uke. Støre besøkte oljeplattformen Sleipner i Nordsjøen lørdag.
– De antatte angrepene i Østersjøen er alvorlige. Jeg forstår at ansatte på norsk sokkel blir urolige for hvilke konsekvenser det kan ha, og om noe lignende kan skje med norske olje- og gassinstallasjoner og alle som jobber her, sa han ifølge en pressemelding fra regjeringen.
MARINEFARTØYER
Fredag seilte flere norske marinefartøyer ut til olje og gassinstallasjoner i Nordsjøen, etter uidentifiserte droner som var observert på Ekofiskfeltet.
Det er to trekk ved de tiltakene som nå er initiert. Det ene er at det er først nå vi skjønner alvoret. Det andre er at det er begrenset hva vi er i stand gjøre for å møte de truslene vi har begynt å ta alvorlig.
Dersom Putin vil gjøre det umulig for Norge å transportere norsk gass til det europeiske kontinentet, så greier han det. Spørsmålet er bare om han ønsker å ta belastningen.
Foto: NTB
