Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Norge står ved et veiskille i forsvarsplanleggingen. I et omfattende intervu med Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening kritiserer han dagens tilnærming, der de enkelte forsvarsgrener og fagmiljøer etter hans vurdering har for stor innflytelse på utviklingen. Det kan føre til at vi bare får en teknologisk fornyelse av et konseptuelt utdatert forsvar. I så fall risikerer vi å bruke dobbelt så mye penger som før på å kjøpe en forsvarsevne som ikke blir tilsvarende bedre.

(Nederst på denne siden kan du se hele TV-intervjuet med Sverre Diesen)

– Vi bør ikke tro at vi kan møte en ny sikkerhetspolitisk, økonomisk og teknologisk virkelighet med en forstørret utgave av det Forsvaret vi har hatt, sier Diesen.

Diesen karakteriserer den nye langtidsplanen for Forsvaret, der regjeringen signaliserer en dobling av forsvarsbudsjettet over tolv år, som først og fremst et prisverdig sikkerhetspolitisk signal om en kraftig styrking av Forsvaret, men ikke en gjennomarbeidet plan for hvordan dette forsvaret bør se ut. Ifølge Diesen bærer planen preg av å være «summen av forsvarsgrenenes ønskelister», snarere enn resultatet av en helhetlig analyse. Den viktigste svakheten er etter hans syn likevel en urealistisk høy investeringsandel på hele 50 prosent av budsjettene over 12 år, som vil bety en dramatisk underfinansiering av driften.

TENKE NYTT
– Dagens situasjon minner om det som skjedde ved slutten av den kalde krigen og Sovjetunionens sammenbrudd – en brå og samtidig endring av alle de tre viktigste, strategiske premissene for hva som er et godt forsvar: Den sikkerhetspolitiske forutsetningen, de økonomiske rammene og den teknologiske utviklingen, sier han.

Diesen mener Forsvaret nå må utvikles på en måte som tar inn over seg disse endringene:

* En dramatisk sikkerhetspolitisk og strategisk maktforskyvning i Europa som følge av det som uansett vil bli et langt mindre amerikansk nærvær i fremtiden,

* En eksplosiv militær-teknologisk utvikling som følge av digitalisering av alle typer militært materiell – våpensystemer, sensorer, kommunikasjoner og informasjonsbehandling,

* En politisk vilje til å bruke langt større summer på forsvar enn tidligere.

– Når alle de sentrale premissene endrer seg så dramatisk og samtidig, er det helt usannsynlig at svaret bare er en oppskalering av det gamle forsvaret, mener han.

Etterlyser fagmilitært arbeid – ikke politiske kommisjoner

PROFESJONELL GENERALSTAB
Å gjennomføre en slik helhetlig strategisk analyse er etter Diesens skjønn en oppgave for den typen profesjonell generalstab som vi mangler i Norge. I mangel av en slik institusjon ville han etablert en liten gruppe yngre offiserer på major- eller oberstløytnantsnivå med kalde, klare hoder og uten følelsesmessige eller andre bindinger til egen forsvarsgren. De ville fått i oppdrag å utvikle morgendagens forsvarsstruktur, støttet av eksperter fra Etterretningstjenesten, FFI og andre relevante kompetansemiljøer.

– Så må denne strukturen selvsagt vedtas politisk med eventuelle endringer. Men selve analysen er et fagmilitært arbeid, ikke noe en politisk oppnevnt og sammensatt kommisjon skal gjøre. Forsvarskommisjoners rolle er å skape politisk konsensus om de overordnede forutsetningene og rammene – ikke å finne ut hva som er en optimal forsvarsstruktur under disse forutsetningene, sier Diesen.

GYLLEN MULIGHET – TIDEN ER KNAPP
Han peker på at Russland vil trenge flere år på å bygge seg opp igjen etter Ukraina-krigen, noe som gir Norge en viss strategisk tenkepause. Den må utnyttes godt.

– Vi skal bruke 1600 milliarder kroner på 12 år, og det forutsetter at vi vet hvor vi skal. Først og fremst kan vi ikke operere med en helt annen og mye høyere investeringsandel enn den vi vet representerer en riktig balanse i forhold til driftskostnadene. Tankekraften og kompetansen finnes – det er bare snakk om å organisere den og sette den i arbeid, avslutter Diesen.

ADVARER MOT Å STOLE BLINDT PÅ USA
I intervjuet advarer Sverre Diesen mot å stole blindt på at USA vil stå ved sine alliertes side i fremtiden, på samme måte som før. Med Donald Trumps trusler mot NATO og dype skepsis til internasjonale allianser, står den vestlige sikkerhetsordenen i fare for å smuldre opp, selv om det er for tidlig å si hva slags USA vi vil få etter Trump.

Den tidligere forsvarssjefen beskriver dagens utvikling som «en maktforskyvning av episke dimensjoner» der amerikanerne frivillig gir fra seg sitt globale lederskap. Dette gjør Norge mer sårbart enn på lenge, spesielt i nordområdene, hvor vi er helt avhengige av USAs evne til å projisere militærmakt over havet.

Han går i rette med europeisk naivitet, peker på Storbritannia som vår viktigste strategiske partner, og advarer mot å tro at Europa alene kan erstatte USA.

Se TV-intervjuet her: