Hanne Blomberg er sjef for kontraetterretning i Politiets sikkerhetstjeneste(PST). I et intervju med Dagens Næringslivs weekendmagasin DNMagasinet går hun ut og advarer mot spionvirksomhet i norske universiteter og forskningsinstitusjoner.
Antallet utenlandske forskere og akademikere som havner i norske myndigheters søkelys, har økt kraftig de seneste årene. Det handler både om spionasje og ulovlig kunnskapsoverføring til land Norge ikke har noe sikkerhetssamarbeid med, heter det i artikkelen.
IRAN
Iranere er en egen kategori mistenkte forskere i norske institusjoner. I artikkelen fortelles det om to iranske forskere ved Institutt for maskinteknikk ved NTNU i Trondheim som slapp inn en gruppe iranske gjesteforskere i et av universitetets høyteknologiske laboratorier med streng adgangsbegrensning. Samtidig med at de oppholdt seg der skjedde et større datainnbrudd i NTNUs severe og store mengder informasjon ble overført en ekstern mottaker.
I artikkelen fortelles det at da man i april utlyste en doktorgradstilling ved Universitetet i Oslo innenfor kunstig intelligens oppdaget instituttet et mønster, nemlig at over en tredjedel av søkerne var fra Iran.
– «Overføring av kunnskap» defineres som en klar trussel av norske myndigheter og håndhevelsen av de regler som gjelder blir stadig strengere, ifølge advokat Brynjulf Risnes, som uttaler seg til magasinet. Flere fagområder har såkalt flerbrukspotensial og kan ha sammenheng med våpenteknologi, sier Risnes.
FLERE NASJONER
Flere nasjoner er aktive på norske universiteter og for fem år siden ble en tysk forsker og en kinesisk doktorgradstipendiat ved Universitetet i Agder utvist fordi myndighetene mente de utgjorde en fare for rikets sikkerhet. De hadde forsket på styring og kontroll av avanserte raketter. PST mente at forskningen kunne brukes av Kina i utviklingen av avanserte våpen, men ble møtt med protester fra universitet som gjennom en egen undersøkelse mente dette ikke var tilfellet.
I artikelen fortelles det videre at over 25 prosent av de ansatte ved Universitetet i Trondheim (UIT) kommer fra andre land enn Norge.
RUSSLAND
Til Dagbladet bekrefter Blomberg at en rekke nasjoner og utenlandske statlige aktører forsøker å innhente etterretning i Norge. Fremmede lands e-tjenester kan påføre oss store skader, sier Blomberg.
Aftenposten avslørte tidligere i år at tre til fire ansatt ved Den russiske ambassaden i Oslo, egentlig var tilknyttet den militære etterretningsorganisasjonen GRU (Glavnoje Razvedyvatelnoje Upravlenije), og ikke det russiske utenriksdepartementet.
Blomberg ønsker ikke å kommentere hva PST vet om russiske etterretningsagenter i Norge, men opplyser til Dagbladet at det er langt flere enn tre til fire personer ved Den russiske ambassaden som er i Norge for å bedrive etterretning.
NAIVT
– Fra en veldig naiv forestilling om at alle har edle hensikter, er flere nå oppmerksomme på at det finnes risikofylte forskningsresultater som ikke alle skal ha tilgang til, rett og slett, sier Anne Husebekk som er rektor ved Universitetet i Tromsø. Hun opplever en vedvarende interesse fra fremmede lands etterretningstjenester for å forsøke å verve enkeltpersoner i Norge.
I artikkelen beskriver Hanne Blomberg fra PST hvordan rekrutteringen foregår. Dette skjer ofte på tradisjonet sett, med en innledende kontakt med charmoffensiv og gaver, til det hele går over i en fase der man blir mer og mer kompromittert og det så å si er umulig å trekke seg ut.
KRYPTOMILJØER BLIR INFILTRERT
PST er overbevist om at stater som bruker betydelige ressurser på avlytting og hacking-operasjoner mot norske virksomheter, og fastslår at fremmede makter nå går et skritt videre og har begynt å infiltrere kryptomiljøer i Norge. Hensikten er å bryte de sikkerhetsmekanismene som beskytter Norges mest sensitive opplysninger. Forskningsmiljøer og enkeltpersoner med spisskompetanse innen kryptologi er nå svært aktuelle etterretningsmål, ifølge sikkerhetstjenesten.
FLERE DILEMMAER
For universitetene kan det være vanskelig å avgjøre om forskningen kan knyttes for eksempel til produksjon av masseødeleggelsesvåpen. Likevel er det universitetets oppgave å informere myndigheter og Utenriksdepartementet dersom man ansetter noen innen et emne som kan knyttes til for eksempel masseødeleggelsesvåpen, nope som åpenbart er et dilemma for norske universiteter og forkningsinstitusjoner. Det er også et dilemma at samtidig som sikkerhetsfokuset trappes opp, jobber regjeringen for at forskningsmiljøene skal blir mer internasjonaliserte.
