Forsvaret mangler mer enn 30 milliarder kroner på å nå de allerede politisk vedtatte mål i langtidsplanen for sektoren – og det er mål som ble vedtatt før krigen i Ukraina. Norge mangler en realitetsorientering om alvoret i situasjonen i verden i dag, blant politikere og i samfunnet. Realiteten er at Norge er dypt involvert i en krig med verdens største atommakt. Dette er et gjennomgangstema i den boken professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary slipper i morgen. Boken er høyaktuell.

Intervju: Christian Bugge Hjorth

I boken, som har fått tittelen «Verden blir ikke den samme» peker Matlary på at den pågående konflikten mellom Ukraina og Russland har større implikasjoner enn bare territoriell strid.

ENDRET DYNAMIKK
Vesten er dypt involvert i en krig med verdens største atommakt, dette har endret dynamikken i geopolitikken. Mangelen på realitetsorientering og bevissthet om alvoret i situasjonen hjemme i Norge er påfallende, og har økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser. Krigen i Ukraina dreier seg om mer enn bare Ukrainas territorium – den handler om kampen om hovednormene i forholdet mellom stater og om fundamentale verdier.

Med anklager og motanklager mellom Vesten og Russland samt den nylige utvidelsen av NATO med Finland som medlem, er det behov for økt årvåkenhet og bevissthet om totalforsvar i vestlige land.

Her hjemme mangler vi innsikt i – eller manglende vilje til å innse – alvoret i den situasjon verden og Norge befinner i.

IKKE BARE FOR EKSPERTER
– Hvorfor skrev du denne boken, Janne Haaland Matlary?

– Fordi denne krigen er av eksepsjonell viktighet og derfor trenger oppmerksomhet i hele befolkningen, ikke bare fra eksperthold. Det regner inn med nyheter om krigen av alle slag, og det er behov for en oversikt og analyse fra noen som kan sikkerhetspolitikk og militærstrategi – noe jeg har jobbet med i mange år. Jeg vil også presentere de strategiske interaksjonene og effekten mellom vesten og Russland, og de store dilemmaene som denne krigen representerer: hvor mye risiko skal vi ta for et land som ikke er i NATO? Det etiske som sier full støtte, gjerne med egne soldater – gitt aggresjonen og bruddene på krigens folkerett – versus det realpolitiske som påpeker kjernevåpenrisiko og risiko for konvensjonell eskalering.

I boken peker Matlary på at krigen kan ende akkurat slik Russland ønsker at den skal, med mindre Vesten er i stand til å hjelpe Ukraina i tide. Ukraina må evne å vinne frem militært, nok til at landet består som uavhengig stat.

MAKT BAK VERDIENE
Hva det endelige utfallet blir, vet ingen, men hvis Ukraina inntas og erobres, er det fritt frem for flere russiske eventyr. Da har normene i FN-pakten, og med dem selve pakten, tapt, og det finnes ikke lenger noen reell makt bak verdiene som er gjeldende for alle stater. FN-pakten er såkalt ius cogens, alle stater er forpliktet til å følge den.

– Hva må skje politisk for at Vesten skal gå seirende ut av denne krigen, og for at Putin og Russland skal miste lysten på å ekspandere og legge under seg tidligere sovjetstater?

– Da må Ukraina vinne solid på slagmarken. Politikken videre, det muliges kunst, avhenger faktisk av slagene på slagmarken, våpnenes makt. Dette var jo realiteten i mange århundre med kriger som avgjørende faktorer, men det er jo noe vi ikke forestiller oss i vår tid – at våpenmakt bestemmer politikken. Ukraina må vinne på en strategisk viktig måte i den kommende offensiv, og det er helt uvisst om Ukraina klarer dette, sier Haaland Matlary.

MÅ VINNE FREM NÅ
Om Ukraina ikke vinner frem nå, er det da sannsynlig at man kommer til å gjøre det senere, spør Haaland Matlary. Er det da noen vits i å yte mer våpenhjelp?

Matlary minner om at vi i tidsvinduet har en amerikansk valgkamp – «et forferdelig oppgjør mellom to gamle menn» – der Ukraina lett kan forsvinne fra den politiske agenda. Europa vil neppe lede alene, ifølge professoren, selv om britene er svært aktive.

FALMENDE INTERESSE?
– Det jeg sier her, er et pessimistisk scenario, men det er viktig å være realistisk, sier Haaland Matlary og fortsetter:

– Vesten vet selvsagt at tiden arbeider for Russland, og planlegger langsiktig våpenhjelp, men krigen kan uansett ikke fortsette på samme intensitetsnivå ettersom vi ikke kan produsere artillerigranater og annen ammo i slike mengder som forbrukes nå. Krigen blir derfor sannsynligvis på et mye lavere nivå, men da forsvinner mediedekning og med den, politisk engasjement. I alle fall kan man frykte at det blir slik.

– Derfor må de stakkars ukrainerne vise vesten at de kan vinne. Men de har et handicap i form av begrensninger i våpentyper som gis dem, sier Haaland Matlary.

IMPLIKASJONER FOR NORDEN
Angrepet på Ukraina ga våre nordiske naboer Finland og Sverige et så stort sjokk at de meldte seg inn i NATO. Dette radikale steget sier mye, mener Haaland Matlary, for begge land har holdt på nøytraliteten som sin beste sikkerhetsstrategi – inntil nå.

– Men i Norge er det stort sett som før. Et lite øyeblikk, i desember 2022 holdt regjeringen pressekonferanse om høynet beredskapsnivå i Forsvaret og andre etater. Droneflyvninger fra ukjente operatører var et stort tema. Så dabbet interessen av. Krigen i Ukraina blir raskt en sak blant mange andre, selv om den er i nyhetene hver dag. I Norge håper vi i det stille at alt blir som normalt, og normalt er det som var tidligere, i den lange perioden med «dyp fred» etter 1990. Jeg tror dette er en innstilling som er veldig naturlig. Men den kan være farlig naiv, sier Haaland Matlary.

MÅ BLI REALISTER
– Hva må skje her hjemme for at folk flest og våre politikere skal forstå alvoret?

– Man må våkne opp og bli realister – vi har fått endel småspark fra Russland og Kina, hacking av Stortinget, droneflygning, utvisning av 15 russiske ‘diplomater’, raske og tøffe utsagn om vestlige øvelser med andre Nato-land her som ‘provokasjoner’, nå sist gjaldt det USS Gerard Ford.

– Alt dette, pluss Kola-basens økende betydning, gitt at Kaliningrad-basen blir ubrukelig og Krim-basen kan komme i spill – alt dette tilsier at Norge er i stormens øye i en anda mer tilspisset stormaktsrivalisering.

KAN IKKE MELDE OSS UT
– Vi ligger der vi ligger, vi må ta konsekvensen av det og forstå at vi er med i en konflikt som Russland mener er vestens angrep på seg selv. «If someone asks you to play ‘Chicken’, and you refuse, you have just played», skriver strategen Thomas Schelling i klassikeren «Arms and Influence» fra 1966; chicken er konfrontasjonen hvor en viker. Vi er altså spillere i en strategisk interaksjon, uansett hvor mye vi misliker det.

Vi kan ikke melde oss ut av realitetene, advarer professor Janne Haaland Matlary.

—

Foto: NTB og Nordlis forlag