I midten av oktober legger regjeringen frem en ny langtidsplan for Forsvaret etter at Stortingets utenriks- og forsvarskomite sendte den tilbake med beskjed om at den manglet presiseringer på en rekke områder. I avisen Nordlys skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at arbeidet med den nye langtidsplanen har tatt utgangspunkt i den helheten som allerede er presentert for Stortinget.
– En rimelig tolkning av dette er at den nye proposisjonen ikke vil inneholde særlig mye nytt, annet enn presiseringer Stortinget har bedt om, sier generalsekretær Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening. Han mener utsettelsen i seg selv, og at det trolig ikke kommer noe vesentlig ut av den, er uheldig.
– Vi får nå først presentert forsvarsbudsjettet for neste år 7. oktober, mens langtidsplanen for Forsvaret kommer en uke senere, i midten av oktober, sier han
Bugge Hjorth er også kritisk til at det ikke ble lagt frem noen konkrete krav eller anbefalinger i Utenriks- og forsvarskomiteens innstilling da den ble sendt tilbake til regjeringen. Dette til tross for stor ståhei i media og i nettmøter, der opposisjonen fremmet egne ønsker og tanker for Forsvaret, samtidig som den kritiserte regjeringen for å legge frem en mangelfull langtidsplan.
– Så vidt jeg vet har det heller ikke vært ført noen forhandlinger i det halve året som er gått fra langtidsplanen ble lagt frem i april og frem til nå, sier Bugge Hjorth. Det vi imidlertid har sett er at regjeringen selv har økt innsatsen noe ved å ville fremskynde noen investeringer for å støtte norsk forsvarsindustri. Dette gjøres ved å forsere oppgraderingen av kystkorvetter til Sjøforsvaret og kampvogner til Hæren.
Da langtidsplanen ble presentert første gang i april foreslo regjeringen en økning i forsvarsbudsjettet på ca. to milliarder kroner årlig de nærmeste åtte årene. Hvorvidt opposisjonen mener dette er tilstrekkelig til å dekke Forsvarets behov fremover får vi kanskje svar på når statsbudsjettet foreligger. Men det er vanskelig å tenke seg at opposisjonen vil være villig til å finansiere alle de ønskene som har vært fremlagt i media og debatter, ifølge Bugge Hjorth.
– Det er tegn som tyder på at de forslagene opposisjonspartiene tidligere er kommet med i media og debatter kanskje ikke er de aller beste for Forsvaret. Det er flere anskaffelser som fortsatt ikke er klarlagt, og som vil ta relativt stor plass i fremtidige budsjetter. Vi kommer eksempelvis ikke utenom at vår fremtidige flåtekapasitet ennå ikke er utredet. Skal vi komme i en situasjon der vi legger inn nye kapasiteter nå og så står uten tilstrekkelig overvåking og kontroll av våre havområder? Kan vi komme i en situasjon der vi kanskje ikke er i stand til å beskytte våre baser fordi vi ikke har anskaffet tilstrekkelig med luftvern?
Bugge Hjorth tror opposisjonen for tiden er redd for å forplikte seg for mye og at dette er grunnen til at det så langt ikke er fremkommet konkrete innspill.
– Det er åpenbart at vi trenger mer Forsvar. Vi skal huske på at det er et ganske stort sprik mellom det forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem i sitt fagmilitære råd og hva regjeringen svarte med, sier generalsekretæren.
Bugge Hjorth mener det vil komme nye krav, blant annet på grunn av koronasitasjonen. Et viktig spørsmål er hvor mange medarbeidere Forsvaret må ansette og utvikle de nærmeste årene for å dekke behovet. Her er spriket mellom Bruun-Hanssens og regjeringens forslag stort. Mens regjeringen ville øke antall ansatte med 550 i perioden 2021-2024 og med 2.500 frem til 2028, ville den tidligere forsvarssjefen i sitt minst ambisiøse forslag øke antallet med 3.500 frem til 2028.
Opposisjonen på Stortinget har her ment at regjeringens anslag er svakt, og referer til de mange uttalelsene fra forsvarets ledere, som lenge har signalisert at Forsvaret står i fare for å bli underbemannet og mangle kritisk ekspertise på flere områder. Blant annet gjelder dette tilgangen på teknisk personell og piloter til de nye F-35 flyene, og offiserer til Marinen.
– Her vil nok opposisjonen ønske en forsering av planene, spesielt på grunn av den situasjon pandemien setter oss i med høy arbeidsløshet, samtidig som Forsvaret nå kan benytte seg av en situasjon der det er lettere å trekke til seg arbeidskraft, men også dette må følges opp med penger, sier generalsekretæren.
