Vil en ny rød-grønn regjering føre en ny forsvarspolitikk?
Norge Forsvarsforening hadde i samarbeid med 12 andre forsvarsrelaterte organisasjoner invitert alle de toneangivende partiene på Stortinget for å diskutere Forsvaret under Arendalsuka.
Tidligere generalsekretær i Norges Forsvarsforening, redaktør Christian Bugge Hjorth, ledet debatten i Arendal. Han gav først ordet til professor Janne Haaland Matlary, fra Universitetet i Oslo.
SENTRALE FORHOLD
Matlary holdt en kort innledning der hun konsentrerte seg om tre sentrale forhold forsvarspolitikken: Profesjonalisering, penger og prioriteringer.
Penger er viktig fordi kjøpekraften – det du får for pengene- er helt sentralt når man skal anskaffe nytt materiell. Norge må for eksempel anskaffe nye, kostbare fly som er minst like gode som de en mulig motstander har. Dette er helt nødvendig for å avskrekke.
PROFESJONALISERING
Profesjonalisering. Det er viktig at Forsvaret er profesjonelt og har kampkraft. Distriktspolitikk, mangfold og kjønn må ikke bli kvoter som i sin tur reduserer kampkraften.
-Tyskland har et stort forsvar, men med liten kampkraft fordi man ikke klarer å opprettholde en profesjonell standard, mente Matlary.
Prioritering. Vi må ikke smøre alle pengene tynt utover og gi litt til alt. Da ender man etter hvert opp med å kunne gjøre svært lite. Danskene mener for eksempel det er viktig å kunne sende en kampklar bataljon i internasjonale operasjoner sammen med britene og amerikanerne. Danskenes prioriteringer innebære at det nasjonale danske forsvaret omtrent er nedlagt; ubåtene er faset ut etc.
-Det sier seg selv at med Norges geografiske beliggenhet vil prioriteringene bli annerledes, men også vi må prioritere strammere i tiden framover, understreket Matlary.
MULIG Å TENKE STRATEGISK?
Er det mulig for norske politikere å tenke strategisk, spurte Christian Bugge Hjorth.
Christan Tybring Gjedde (FrP) mente at interessen for Forsvaret er dalende:
– Vi er mer opptatt av sykkelstier enn Forsvaret, sa han og understreket at Forsvaret ikke får vist hva de er gode til. Et nært samarbeid med norske forsvarsindustri ville gjøre det enklere. Da vil man kunne vise til håndfaste resultater av bevilgningene. Et samarbeid med norske forsvarsindustri vil utvikle nye arbeidsplasser. Og det er helt konkrete resultater, sa han.
Christian Tybring Gjedde (FrP) til venstre, med møteleder Christian Bugge Hjorth
FORSVARE HELE LANDET
Liv Signe Navarsete (SP) mente det er viktig å kunne forsvare hele landet. Det er vårt hovedmål. Landmakten har blitt stemoderlig behandlet, mente hun.
– Vi trenger en tung mekanisert brigade i nord. Det er viktig. Vi er også opptatt av å kunne få på plass en lett brigade i sør, sa hun.
SOLIDE BEVILGNINGER
Hårek Elvenes (H) var enig i at det var viktig å prioritere, men at solide bevilgninger også er sentralt. Forsvarsbudsjettet har økt med 30 prosent siden 2013, sa han. Elvenes slo fast at det var viktig å holde Forsvaret i hevd og at man må ha et langsiktig perspektiv på 20 år – minst.
– Vi må holde Forsvaret i hevd enten det internasjonale politiske klimaet er kaldt eller varmt.
FLERE ANSATTE
Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (AP) var opptatt av at antall ansatte i Forsvaret fra 2014 til 2020 hadde gått ned.
-Det var viktig å øke bemanningen i Forsvaret. Dette er sentralt for å kunne utvikle mer kampkraft.
– Det sier Forsvarssjefen og det er vi enig i, understreket hun.