Ny sikkerhetslov gir bedre sikkerhet mot spionasje, sabotasje og terror

Stortinget har vedtatt ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) som vil erstatte dagens lov fra 1998. – Den nye sikkerhetsloven er tilpasset den teknologiske utviklingen, og vil også sikre informasjon som sendes digitalt, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Den nye loven legger til rette for økt samhandling mellom offentlige myndigheter, og mer samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet, slik at det forebyggende sikkerhetsarbeidet blir bedre og mer helhetlig.

— Arbeidet med en ny og moderne sikkerhetslov har hatt høy prioritet. Den nye loven vil gi bedre sikkerhet mot spionasje, sabotasje og terror i en tid der trussel- og risikobildet er i stadig endring, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

— Jeg håper den nye loven vil bidra til en mer enhetlig tilnærming til arbeidet med forebyggende sikkerhet. Og i tillegg en større forutsigbarhet for virksomheter som underlegges loven i sivil sektor, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

For å legge grunnlaget for bedre og mer effektive sikkerhetstiltak vil private virksomheter nå ha mulighet til å motta sikkerhetsgradert informasjon, som for eksempel trussel- og risikovurderinger, i større grad enn tidligere.

— Statlige funksjoner er blitt mer avhengig av støtte fra private aktører. Dette innebærer at vi må tenke sikkerhet i alle samfunnssektorer når vi planlegger og iverksetter sikkerhetstiltak, sier Bakke-Jensen.

Hva er nytt i den nye sikkerhetsloven:

  • Den nye loven tydeliggjør hvem som har ansvaret for forebyggende sikkerhetsarbeid. Det enkelte departement vil ha ansvaret for det forebyggende sikkerhetsarbeidet i sin sektor. Samtidig skal sikkerhetsmyndighetens helhetlige ansvar styrkes. Det blir økt samhandling mellom virksomheter og myndigheter på tvers av samfunnssektorene, og mer utveksling av informasjon, for eksempel trusselvurderinger, mellom sikkerhetsmyndighetene og de virksomhetene som underlegges loven.
  • Loven tydeliggjør også hvilke objekter som skal underlegges sikkerhetsloven, og hvem som har ansvaret for å iverksette tilstrekkelige sikringstiltak.
  • Gjeldende sikkerhetslov er rettet mot beskyttelse av informasjon i papirformat, dvs. at dokumenter skal låses inn, ha riktig stempel osv. Den nye loven er tilpasset den teknologiske utviklingen, og sikrer også informasjon som behandles elektronisk.
  • Den nye sikkerhetsloven skal sikre at uvedkommende ikke får tilgang til systemer som er avgjørende for våre grunnleggende nasjonale funksjoner. Dette vil for eksempel være systemene sentrale forvaltningsorganer benytter for å kommunisere med hverandre, sentrale registre samt styringssystemene som er avgjørende for jernbane- og flytrafikk.

Mer om sikkerhetsloven finner du her

Foto: Forsvaret

Av |2018-03-01T22:13:03+01:001. mars 2018|Kategorier: Nyheter|

Del denne artikkelen!

Title

Go to Top