Regjeringen bekrefter nå to av de viktigste materielle satsingene i langtidsplanen for forsvarssektoren – kjøpet av seks nye ubåter og anskaffelsen av langtrekkende presisjonsild til Hæren. Selv om leveransene starter før 2030, er det først fra begynnelsen av det nye tiåret og videre inn i første halvdel av 2030-tallet at kapasitetene vil få reell og strategisk effekt for forsvaret av Norge, forutsatt at leveringstidene holdes.

De nye systemene vil gradvis styrke Norges evne til overvåking, avskrekking og forsvarsevne i en tid som preges av tiltagende sikkerhetspolitisk uro og hvor det haster med å øke landets forsvarsevne.

UTVIDES
Norge har allerede under bygging fire nye 212CD-ubåter hos tyske Thyssenkrupp Marine Systems. Prosjektet utvides med dette med ytterligere to fartøy, i tråd med Stortingets enstemmige vedtak.

– Ubåter er helt sentrale i forsvaret av landet vårt. Aktiviteten fra russiske styrker i nord øker, og som NATOs øyne og ører i nord må Norge ha kapasitet til å overvåke og avskrekke, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i en pressemelding fra regjeringen i dag.

FRA 2029
Den første av ubåtene skal etter planen leveres til Sjøforsvaret i 2029. For å realisere ytterligere to ubåter foreslår regjeringen å øke kostnadsrammen med 46 milliarder kroner, til 98 milliarder kroner,  hovedsakelig som følge av prisvekst, valutakursendringer og behovet for en ny produksjonslinje i Tyskland.

LANGTREKKENDE PRESISJONSILD
Regjeringen følger også opp vedtaket om at Hæren skal få langtrekkende presisjonsvåpen med rekkevidde opp mot 500 kilometer. Proposisjonen legger til grunn en investering på 19 milliarder kroner, inkludert utskytningsenheter, missiler, logistikk, utdanning og støttesystemer.

Langtrekkende presisjonsild vil gi Hæren en helt ny evne til å ramme mål på stor avstand. Det gir både større slagkraft og økt avskrekking.

Selv om de første leveransene kommer allerede før 2030, vil det ta tid før de nye kapasitetene får full operativ verdi. Det handler ikke bare om materiell, men om mennesker, trening og integrasjon. Personell må utdannes, doktriner utvikles, systemene må testes grundig og knyttes tettere opp mot allierte strukturer før de kan utnyttes i hele sin bredde.

For ubåtvåpenet vil den første merkbare effekten komme rundt 2030, når det første fartøyet settes i drift.

RASK STYRKING
Etter hvert som ytterligere ubåter fases inn, vil evnen raskt styrkes. Når tre til fire ubåter er operative – anslått til 2032–2033 – kan Norge igjen sikre en mer eller mindre kontinuerlig undervannstilstedeværelse i nordområdene.

Den fulle operative effekten kommer først når alle seks ubåtene er levert og bemannet, noe som ventes midt i 2030-årene.

EFFEKT NOE TIDLIGERE
Langtrekkende presisjonsild vil kunne gi synlige kapasitetsbidrag litt tidligere. Allerede i 2028–2029, når de første utskytningsenhetene tas i bruk og missilene leveres, vil Hæren få en ny evne som gradvis bygges opp.

Den reelle militære effekten – når systemet er trent inn, integrert i operasjonsmønsteret og brukt i samvirke med andre kapasiteter – forventes rundt 2030. Full operativ evne vil komme ytterligere noen år senere, trolig i perioden 2031–2032, når logistikk, ammunisjonslager og bemanning er på plass i et mer robust omfang.

Samlet sett betyr dette at de mest krevende investeringene i langtidsplanen vil begynne å styrke norsk forsvarsevne mot slutten av tiåret, men at den fulle effekten først kommer i første halvdel av 2030-tallet. Det er en utvikling som vil få vesentlig betydning for Norges evne til avskrekking og nasjonalt forsvar.

—

Foto: Thyssen