Siden Menstadslaget i 1931, og Altakampen i 1980 har striden rast: Når skal militære bistå politiet? I går satte Stortinget endelig ned foten og vedtok lov om dette.
Nå får politiloven egne bestemmelser om når og hvordan Forsvaret kan bistå. Det er blitt en omfattende liste over når de væpnende styrker kan bistå og få politimyndighet. Blant annet til å «bekjempe skadevoldende anslag … ettersøkning og pågripelse av personer … ulykker, naturkatastrofer og verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro og orden. «
Forsvaret skal også kunne bistå politiet med materiell, spesialkyndig personell og annet, som det heter i loven.
Selv om Arbeiderpartiet og Sp hadde sine formelle betenkeligheter, var de med på lovendringen. Det er Høyres Peter Frølich som har vært saksordfører, og han har en særlig interesse for saken. Frølich tok sin master i juss nettopp på dette emnet.
– Det har vært et gap mellom hva vi forventer Forsvaret skal gjøre og hva de kan gjøre. Nå tetter vi dette gapet. Og nå gjør Stortinget det Grunnloven krever, at slike regler skal fastsettes i lov, sier Frølich til Bergens Tidende.
– Grunnlovens paragraf 101 forbyr bruk av militær makt mot innbyggerne uten hjemmel i lov. Nå vedtar vi denne loven, og angir yttergrensene for Forsvarets potensielle maktbruk mot statens innbyggere, sier han.
– Hva betyr loven for marinejegerne på Haakonsvern, kan de nå settes inn i vanlig politiarbeid om de blir bedt om det, spør avisen.
-Det som først og fremst flyttes er de rettslige grensene. Nå er de, og andre forsvarsenheter på trygg grunn i en bistands-situasjon, sier Frølich.
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2014-2015/inns-201415-326.pdf
