Regjeringen foreslår å øke de økonomiske rammene for langtidsplanen for Forsvaret med ytterligere 115 milliarder kroner frem mot 2036. Samtidig forlenges planperioden til 2040, og flere sentrale deler av forsvarsstrukturen prioriteres tidligere enn det som lå i planen da Stortinget vedtok Forsvarsløftet i 2024.

Her kan du laste ned hele proposisjonen.

Argumentet for økningen er den sikkerhetspolitiske situasjonen, som regjeringen beskriver som mer alvorlig og uforutsigbar enn da planen ble vedtatt.

– Det er en betydelig prioritering for å styrke Norges forsvarsevne, i møte med en sikkerhetssituasjon som har blitt enda mer alvorlig og uforutsigbar, sa statsminister Jonas Gahr Støre da regjeringen presenterte endringene i dag.

MER PENGER, MEN OGSÅ REDUKSJONER I STRUKTUREN
Oppdateringen innebærer både mer penger, raskere oppbygging av enkelte militære kapasiteter og utsettelser eller reduksjoner i andre deler av strukturen.

Forslaget innebærer en kraftig opptrapping av forsvarsutgiftene i årene fremover. Budsjettet ventes å øke fra rundt 112 milliarder kroner i dag til over 190 milliarder kroner i 2035, ifølge regjeringen.

Med dette legger regjeringen opp til at Norge skal nå NATOs mål på minst 3,5 prosent av BNP til forsvarsutgifter innen 2035.

Samtidig foreslår regjeringen å tilføre 31 milliarder kroner allerede innen 2030, slik at flere tiltak kan gjennomføres raskere enn tidligere planlagt.

PRIORITERER KAMPKRAFT I NORD
En sentral endring i den oppdaterte planen er at oppbyggingen av forsvarsevnen i nord skal skje raskere. Regjeringen foreslår blant annet å fremskynde etableringen av Finnmarksbrigaden med to år. Dette kan være positive toner for de som er bekymret for fremdriften.

– Vi fremskynder det som er nødvendig for å få det forsvaret vi trenger raskt. Det haster mer enn vi trodde for to år siden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

RUSSLAND OG ERFARINGER FRA UKRAINA
– For Norge er Russland den dominerende trusselen. Etter at krigen er over, vil Russland være en stor krigsmakt med planer om økt nærvær i våre nærområder. Derfor må vi gjøre våre forberedelser i den nærmeste tiden», sa statsministeren under presentasjonen.

I praksis betyr dette at styrker i nord og kapasitetene som kan brukes raskt i en krisesituasjon får høyere prioritet.

SJØFORSVARET FOR TYNGRE INVESTERINGER ENN FØR
En av de største økonomiske satsingene i langtidsplanen ligger i fornyelsen av Sjøforsvaret.

Regjeringen legger opp til at flere av de store maritime investeringene skal komme tidligere enn først planlagt. nye ubåter og fregatter blir prioritert.

Den første av de nye ubåtene skal etter planen leveres i 2029, mens de to første fregattene er planlagt levert i 2030 og 2032.

FEM NYE FREGATTER
Fregattanskaffelsen omfatter minst fem nye fregatter, med opsjon på ytterligere én. Skipene skal baseres på det britiske Type-26-designet og utvikles i et tett samarbeid med Storbritannia. Fregattene skal ha anti-ubåtkapasitet som hovedoppgave, og utrustes med maritime helikoptre som en integrert del av kampsystemet.

Det har i forkant av fremleggelsen av den reviderte langtidsplanen vært spekulert i om Norge kunne komme til å redusere antallet fregatter av økonomiske grunner. I proposisjonen er det imidlertid ingen slike endringer. Planen om minst fem fregatter ligger altså fast.

SPEKULASJONER VAR SPEKULASJONER
Spekulasjonene om å redusere antallet viste seg dermed ikke å holde vann. Det har også vært vurdert som lite sannsynlig at dette ville skje, blant annet fordi fregattanskaffelsen inngår i en bred samarbeidsavtale med Storbritannia som representerer en pakke med gjensidige forpliktelser, både operativt, industrielt og sikkerhetspolitisk.

VIL TSYRKE LUFTVERN
Oppdateringen innebærer også en styrking av luftvernet. Ambisjonen om et lagdelt luftvern som kan beskytte mot trusler fra svært kort til lang rekkevidde. Det innebærer blant annet flere NASAMS-systemer, nye sensorer og radarer og økt tilgang på missiler og reservedeler.

Samtidig prioriterer regjeringen kapasiteter som kan gi rask effekt. Erfaringene fra krigen i Ukraina har gjort at beskyttelse mot droner får større oppmerksomhet enn tidligere.

Planen legger derfor opp til en tidligere satsing på anti-droneforsvar og mobile luftvernsystemer som kan beskytte styrker på bakken.

Samtidig skyves anskaffelsen av langtrekkende luftvern mot taktiske ballistiske missiler ut i tid, med oppstart først fra 2033. Målet er å øke volum og beredskap i luftvernet på kort sikt, samtidig som det mer avanserte langtrekkende systemet utvikles senere i planperioden.

MER TIL AMMUNISJON OG BEREDSKAP
En annen tydelig prioritering er beredskap og utholdenhet.

Regjeringen vil bruke mer penger på å fylle opp lagre av ammunisjon og annet materiell. Dette skjer samtidig som Forsvarets driftsbudsjett styrkes med ønske om å opprettholde et høyt aktivitetsnivå i avdelingene.

Erfaringene fra krigen i Ukraina har vist hvor avgjørende tilgang på ammunisjon og logistikk er i moderne krigføring, heter det.

SVAK UTHOLDENHET
Proposisjonen peker på at Forsvarets utholdenhet i dag fortsatt er for svak, blant annet på grunn av mangler i lagre og forsyninger. Økt satsing på beredskapslagre og forsyningskapasitet er derfor et prioritert tiltak.

NY TEKNOLGI, ERFARINGER FRA UKRAINA
Oppdateringen av langtidsplanen legger også større vekt på teknologiske kapasiteter.

Erfaringene fra Ukraina har vist betydningen av droner, sensorer, elektronisk krigføring og digital kommunikasjon i moderne krigføring. Regjeringen vil derfor styrke Forsvarets evne både til å bruke og til å beskytte seg mot slike systemer.

Planen innebærer en sterkere satsing på droner, elektronisk krigføring og rombasert kommunikasjon samt etablering av et senter for kunstig intelligens i Forsvaret.

Regjeringen legger også opp til å styrke Forsvarets digitale infrastruktur og evne til å gjennomføre operasjoner basert på data og etterretning.

PROSJEKTER SKYVES UT I TID
Selv om de økonomiske rammene økes betydelig, innebærer oppdateringen også tydelige omprioriteringer.

For å få kabalen til å gå opp foreslår regjeringen at flere anskaffelser og tiltak blir utsatt. Tanken er å prioritere kapasiteter som gir kampkraft raskere.

Blant tiltakene som skyves ut i tid er nye helikoptre til Forsvarets spesialstyrker og til Hæren, som etter planen først skal anskaffes etter 2032.

Planen om store, langtrekkende droner for overvåking av havområdene med base på Andøya tas også ut av langtidsplanen.

I tillegg foreslås det at anskaffelsen av langtrekkende luftvern mot taktiske ballistiske missiler først skal starte i 2033.

NEDPRIORITERER NOEN BYGGEPROSJEKTER
Regjeringen legger også opp til å nedprioritere enkelte byggeprosjekter og standardheving av bygg og anlegg der dette ikke vurderes som operativt nødvendig.

Samtidig foreslås det å redusere deler av øvingsaktiviteten i Heimevernet, selv om detaljene i denne justeringen ikke er nærmere omtalt i planen.

PRISVEKST
Lengre planhorisont skal håndtere prisvekst

Forlengelsen av langtidsplanen til 2040 er først og fremst begrunnet med kraftig prisvekst på forsvarsmateriell og lange leveringstider i forsvarsindustrien.

Markedet for militært materiell er i dag preget av høy etterspørsel, økende priser og begrenset produksjonskapasitet. Dette gjør at flere prosjekter blir dyrere og tar lengre tid enn tidligere forutsatt.

Ved å forlenge planperioden får regjeringen større handlingsrom til å gjennomføre de største investeringene uten å redusere de langsiktige ambisjonene.

Samtidig understrekes det i proposisjonen at planen må være mer fleksibel fremover, slik at nye erfaringer og teknologiske endringer kan innarbeides underveis.

– De økte rammene gjør at vi kan opprettholde fremdrift på avgjørende områder i planen. Samtidig skal utvalgte deler av Forsvaret bli klare enda raskere enn opprinnelig planlagt, sa statsminister Støre da endringene ble presentert.

Forslaget innebærer dermed både en økonomisk opptrapping og en tydeligere prioritering av kapasiteter som kan styrke Forsvarets operative evne på kortere sikt.

Oppsummert

MER AV
– 115 milliarder kroner mer til Forsvaret frem mot 2036
– 31 milliarder kroner tidligere i perioden, frem mot 2030
– Raskere oppbygging av Finnmarksbrigaden (fremskyndes to år)
– Sterkere satsing på Sjøforsvaret, med nye fregatter og ubåter
– Langtrekkende presisjonsvåpen til Hæren prioriteres tidligere
– Mer ammunisjon og større beredskapslagre
– Mer kortholdsluftvern og anti-dronekapasitet
– Økt satsing på elektronisk krigføring, romkapasiteter og digital infrastruktur
– Styrket forsvarsindustri og produksjonskapasitet

MINDRE AV
– Redusert øvingsaktivitet i Heimevernet
– Nybygg og standardheving av bygg og anlegg der dette ikke er operativt nødvendig

UTSETTES
– Helikoptre til Hæren og spesialstyrkene (tidligst etter 2032)
– Langtrekkende droner for havovervåking med base på Andøya tas ut av planen
– Langtrekkende luftvern mot taktiske ballistiske missiler skyves til oppstart rundt 2033
– Enkelte investeringer flyttes mot slutten av planperioden, som nå forlenges til 2040

—