Nå, ti år etter terrorangrepet 22. juli, legger regjeringen frem en ny, nasjonal terrorstrategi. Strategien inneholder fem innsatsområder og fire prioriterte tiltak. Blant tiltakene er økt adgang til overvåkning, og informasjonsutveksling.

Ifølge regjeringen er det behov for å tette det man kaller regelrelaterte gap. Dette gjelder blant annet Politiets sikkerhetstjenestes hjemmelsgrunnlag for å avdekke, kartlegge, avgrense og etterforske terrornettverk og relatert aktivitet her i landet. Regjeringen mener at regelverket til Politiet ikke er godt nok og for lite tilpasset terroristenes bruk av det digitale rom. Også Etterretningstjenestens arbeidssituasjon må bedres ifølge regjeringen.

Lov om Etterretningstjenesten
Blant tiltakene er videreføring av arbeidet med å iverksette lov om Etterretningstjenestens kapittel 7 og 8 knyttet til tilrettelagt innhenting. Regjeringen mener at norske myndigheters evne til å avdekke, stanse og kartlegge utenlandske terrornettverk begrenses av manglende implementering av loven. Som kjent ble paragraf 7 og 8 i Etterretningsloven om såkalt tilrettelagt innhenting lagt på is da loven trådte i kraft 1. januar i år, etter protester fra opposisjonen.

Les: Utsetter ikrafttredelse av to kapitler i loven

Les: Er det nye etterretningsloven ulovlig?

Politiregisterforskriftene
Regjeringen ønsker videre å iverksette Politiregisterforskriftens del 6, som går ut på å gi politiet adgang til å sammenstille opplysninger i ulike registre. Det må også etter regjeringens mening gis større adgang til å dele såkalt personintensiv informasjon mellom etater. I forrige måned vedtok Stortinget en proposisjon om endringer i forvaltningsloven om utvidet adgang til informasjonsdeling, men det skal utredes videre om det er behov for ytterligere endringer når det gjelder deling av sensitive opplysninger mellom etater.

Ny teknologi og kompetanse
Også myndighetenes evne til å avdekke, kartlegge, stanse og etterforske terrornettverk på nett er en prioriteringssak for regjeringen. Det er spesielt behov for å investere i ny teknologi og kompetanse. Myndighetene må forberedes på nye trusler og angrepsmønstre i lys av den teknologiske utviklingen. Blant tiltakene er å utrede hvordan man skal kunne håndtere terroristers bruk av krypteringsteknologi, herunder kryptovaluta for finansiering av terror.

Utvikling av nye våpenplattformer og våpentyper skal også følges nøye, med sikte på terrorgruppers bruk av disse.

Opplysningsarbeid
Opplysningsarbeid rettet mot myndigheter og aktører som potensielt kan være mål for terrorvirksomhet er videre et prioritert innsatsområde for regjeringen. Det er behov for å utvikle slike aktørers trusselforståelse, samtidig som myndighetene må være i stand til å nå frem til kommuner, private virksomheter og særlig utsatte grupper med relevant informasjon, advarsler og råd. Trusselbildet endrer seg over tid, derfor er løpende kommunikasjon med de aktører som til enhver tid kan være gjenstand for oppmerksomhet fra terrorister essensielt ifølge regjeringen.

Oppsummert peker strategien på følgende prioriterte grep:

  • PST og Etterretningstjenesten skal gis et lovverk som tetter gapene som har oppstått på grunn av teknologiutvikling, slik at de har det hjemmelsgrunnlaget de trenger for å møte trusselutviklingen
  • Aktører som vurderes som potensielle terrormål skal gis mer og bedre informasjon, slik at de kan øke sin trusselforståelse og iverksette relevante sikringstiltak.
  • Det lokale samarbeidet mot terrorhendelser skal styrkes, gjennom blant annet sikring av offentlige områder og et styrket samarbeid mellom nødetatene og kommuner og privat næringsliv i kontraterrorøvelser, samt under og etter et terrorangrep.
  • Terrorangrep skal forebygges gjennom en styrket reintegrering til samfunnet, enten det er snakk om å reintegrere personer som er radikaliserte og utgjør en trussel om fremtidige angrep, eller personer som allerede er terrordømt.