Målene for utenlandsk etterretningsvirksomhet  vil først og fremst være innenfor norsk forsvars- og beredskapssektor, mot politiske beslutningsprosesser og kritisk infrastruktur, blir det fastslått i Politiets sikkerhetstjenestes årlige trusselrapport som ble offentliggjort onsdag. Datanettverksoperasjoner vil være en del av etterretningsvirksomheten mot Norge. Det er i første rekke Russland som har intensjon om og kapasitet til å utøve denne type virksomhet mot Norge, men også Kina er aktiv opplyser PST.
PST-sjefen, Benedicte Bjørnland la frem rapporten på en pressekonferanse onsdag. Ifølge PST skal russiske og kinesiske aktører ha forsøkt å kompromittere datasystemer hos virksomheter som forvalter «grunnleggende nasjonale verdier og store kommersielle interesser». PST er av den oppfatning at denne type spionasje og etterretningsvirksomhet har størst skadepotensial for Norge og norske interesser.
Ekstrem islamisme
Samtidig er ekstrem islamisme den største terrortrusselen. Ifølge PST er det likevel et lite antall nye som blir rekruttert til ekstrem islamisme. – Svært få personer forventes å reise fra Norge for å slutte seg til IS i 2017, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland på pressekonferansen.
spionasje_400_web
Russiske og kinesiske aktører vil kompromitere våre datasystemer
Kompromiterer datasystemer
Russiske og kinesiske aktører har forsøkt å kompromittere datasystemer hos virksomheter som forvalter nasjonale verdier og kommersielle interesser. Det blir gjennomført datanettverksoperasjoner mot myndigheter, IKT-tjenestetilbydere, teknologi- miljøer og aktører med ansvar for kritisk infrastruktur også i 2017, heter det i rapporten.
Flere stater har også personell som driver etterretning i Norge. De opererer gjerne under diplomatisk dekke ved ambassader og konsulater. I tillegg vil enkelte land benytte stillinger i kommersielle virksomheter, eller forretnings- og forskningsdelegasjoner som dekke for etterretningsvirksomhet.
Trusler i forbindelse med stortingsvalget
Et kapittel i raaporten handler om trusler og trakasering. Her hevdes det at stortingsvalget i 2017 vil medføre økt trusselaktivitet i perioden før og under valget.
– Flere myndighetspersoner vil opptre offentlig og få økt publisitet og mediedekning. Politikere som håndterer kontroversielle saksfelt eller som har sentrale posisjoner i sine partier, forventes å være mer utsatt for trusler og plagsomme henvendelser i denne perioden, heter det i rapporten.
Et flertall av norske stortingspolitikere er utsatt for trusler og trakassering. En del av dem som trues, mottar også alvorlige trusler om vold og skade, heter det.
Her er hovedpunktene i PSTs sikkerhetsvurdering:
■  Norge og norske interesser vil i 2017 utsettes for fremmed etterretningsvirksomhet som kan ha et stort skadepotensial. Aktiviteten vil blant annet rettes mot mål innenfor norsk forsvars- og beredskapssektor samt mot politiske beslutningsprosesser og kritisk infrastruktur. Fremmede tjenester bruker både avanserte datanettverksoperasjoner og tradisjonelle metoder mot norske mål.
■  Ekstreme islamister representerer fortsatt den største terrortrusselen mot Norge. Også for 2017 vurderes det som mulig at det vil bli gjennomført terrorangrep mot Norge. Flere europeiske land er imidlertid mer utsatt for terrorangrep enn Norge.
■  Antall nye personer som radikaliseres til ekstrem islamisme, vil fortsatt være lavt, og svært få personer forventes å reise fra Norge for å slutte seg til ISIL i 2017.
■  Det er lite sannsynlig at høyreekstreme vil gjennomføre en terrorhandling i Norge i 2017. Høyreekstremisme i Norge karakteriseres fortsatt av uorganiserte og løst tilknyttede nettverk. Høyreekstremisme gir imidlertid grunn til økt bekymring på grunn av tilvekst, bedre organisering og forhøyet aktivitetsnivå i en mindre del av miljøet.
■  Det er svært lite sannsynlig at venstre- ekstreme vil gjennomføre terrorhandlinger mot norske interesser i 2017.
■  Det er sannsynlig at stortingsvalget i 2017 vil medføre økt trusselaktivitet mot myndighets- personer. Samtidig har antall alvorlige trussel- saker som PST arbeider med, vært stabilt de siste ti årene. Vi forventer ingen endring i denne situasjonen i 2017.