– Jeg håper Forsvarskommisjonens fremleggelse i morgen gir oss grunnlag for en faktabasert diskusjon om hva Forsvaret faktisk trenger i årene fremover, slik at vi kan få til et bredt forlik med en reell og sterk satsing på Forsvaret framover som står seg over tid. Det er Venstres Guri Melby som sier dette til Norges Forsvarsforening. Melby og flere andre aktører i forsvarsdebatten mener regjeringens toprosentutspill er lite ambisiøst. Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug mener at regjeringens pressekonferanse var en flau forestilling.

– Vi befinner oss i en svært usikker situasjon internasjonalt, det har Putins angrepskrig bevist, sier Melby, som er glad for at regjeringen nå legger frem en konkret plan for å nå toprosentmålet. Men både årstall og den totale økonomiske satsingen er for etter Melbys mening for uambisiøs. Hun mener det burde vært mulig å nå målet innen utgangen av denne stortingsperioden, både fordi det er store behov innenfor Forsvaret, og fordi Norge har økonomiske muligheter til å prioritere dette. Det handler om å beskytte norsk frihet og demokrati, sier Melby.

– 11 MILLIARDER ALTFOR LITE
– Jeg mener det er god grunn til å tro at 11 milliarder kroner langt fra er nok. I vårt alternative statsbudsjett for 2023 satte vi av over 3,7 milliarder mer enn regjeringen til forsvar bare for inneværende år, og det er vanskelig å forstå hva som er grunnlaget for det tallet de kommer med ut fra tidligere signaler om både behov i forsvarssektoren og hva som er gapet mellom det vi bruker i dag og hva som skal til for å nå 2 prosent.

SØREIDE: OPPSIKTSVEKKENDE
En politiker som også har markert behovet for å øke forsvarsbudsjettet er lederen for Stortingets Utenriks- og forsvarskomite, Ine Eriksen Søreide. Til Norges Forsvarsforening sier hun at det er åpenbart at Støre ikke kunne dra til det forestående Nato-toppmøtet i Vilnius uten å ha med seg en opptrappingsplan.

Søreide mener forøvrig at det tidspunktet regjeringen har valgt for å presentere planen er oppsiktsvekkende:

– Regjeringen har selv satt ned Forsvarskommisjonen, som skal legge frem sin rapport i morgen tidlig, etter et og et halvt års omfattende arbeid. Det er tydelig at regjeringen prøver å komme kommisjonen i forkjøpet, og har et behov for å vise handlekraft, sier Søreide videre. Hun forventer at Stortinget nå får hele tallgrunnlaget og at regjeringen starter oppfølgingen allerede fra revidert nasjonalbudsjett i vår.

MATLARY: PANIKKARTET
Blant de forskere som følger utviklingen, og som har kritisert politikerne for ikke å følge opp med økte budsjetter i en ny sikkerhetspolitisk situasjon er professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary. Hun mener dette er et selsomt tidspunkt å annonsere at Norge skal oppfylle sin selvpålagte forpliktelse, dagen før Forsvarskommisjonen skal legge frem sin rapport. Hun kaller det lettere panikkartet og mener det hadde vært smartere å presentere dette for en uke siden.

– Det vil bli behov for mye mer penger til Forsvaret enn dette. Man snakker om to prosenten som det absolutte gulvet i Nato nå, og om tre prosent som det man tenker på foran toppmøtet i Vilnius, understreker Matlary.

– Norges forsvar er et fredstidsforsvar nå, og skal man avskrekke krigstider må man være mye mer robust og mye mer utholdende: større styrker, luftvern, flere fregatter, flere ubåter, etc. Dette kommer til å koste langt mer enn 3,8 milliarder kroner per år fremover, sier Matlary, som også er professor ved Forsvarets høgskole.

FRIIS: IKKE I NÆRHETEN
Karsten Friis, seniorforsker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og en ofte brukt kommentator, sier til Norges Forsvarsforening at 11 milliarder kroner over flere år er ikke i nærheten av det som trengs for å få forsvaret opp på et nivå som er tilpasset trusselsituasjonen. Han tror Forsvarskommisjonen kommer med helt andre tall i morgen og håper kommisjonen vil realitetsorientere regjeringen. Han mener debatten må dreies mot hva slags forsvar vi skal ha for å sikre oss, og hva det vil koste.

– Vi må ha en strategisk overordnet debatt om budsjett, struktur og ledelse, sier Karsten Friis.

UKRAINA EN DEL AV TOPROSENTØKNINGEN
Generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening gir regjeringen ros for at den er den første regjering som faktisk legger opp til toprosentsmålet. Han er imidlertid skeptisk til at det er lagt opp til at Norges militære bistand til Ukraina blir en del av toprosentøkningen. Han tror ellers at det meste vil bli spist opp av inflasjon, lønnskompensasjon, øving og trening.

– Så lenge det pyntes på forsvarsbudsjettet er fortsatt det viktigste å få det forsvaret vi har til å virke; skape utholdenhet og seighet gjennom bemanning, oppbygging av lager og tilstrekkelig EBA. Økningen kan i liten grad brukes til nye materielltyper, noe som vil øke driftsutgiftene, sier Hamre.

Ifølge Hamre virker det som om det mangle kriseforståelse i regjeringen som synes å agere akkurat så mye omgivelsene forventer – ikke med mer.

DALHAUG: BESKJEDENT OG UAMBISIØST
Flere fagmilitære mener regjeringens annonsering av at den vil bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på Forsvaret innen 2026 er altfor beskjeden.

– Typisk er det at regjeringen nå legger seg på toprosentmålet, sier pensjonert generalløytnant og tidligere toppsjef i Forsvaret, Arne Bård Dalhaug. Det skulle jo bare mangle, er hans kommentar, og viser til at toprosentmålet kun er bunnplanken, en størrelse som nå blir betraktet som et minimum av hva som kreves i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

I en uttalelse til Dagbladet sa Dalhaug at regjeringens plan ikke er egnet til å skape noen stor entusiasme hos de som følger forsvaret i Norge, og heller ikke blant våre allierte i Nato.

Overfor Norges Forsvarsforening karakteriserer han regjeringens pressekonferanse som underlig.

EN TYNN PLAN
– Det ble presentert en tynn økonomisk plan for hvordan Norge først i 2026 skal oppnå NATOs mål om to prosent av GDP til forsvarsformål, et vedtak Nato fattet allerede i 2014. Innen 2024 skulle alle land ha oppnådd målsettingen.

– Regjeringens ambisjon er særdeles uambisiøs for å si det forsiktig. Toprosentmålet skal først nås to år etter Natos fastsatte år, som var 2024. Det er fortsatt tre år til 2026. Da er det gått FIRE år siden Putin gjeninnførte den konvensjonelle storkrigen i Europa. Det er ingen som kommer til å bli imponert over dette regjeringsutspillet, sier Dalhaug.

Han synes ingen av de tre så særlig komfortable ut under pressekonferansen.

– Mens krigen raser får vi trøste oss med at regjeringen i hvert fall har en plan, sier generalløytnanten.

Førstkommende helg er det landsmøte i Arbeiderpartiet og mange delikate saker står på dagsorden. Hva landsmøtet vil konkludere med når det gjelder Forsvaret er legio. Men spennet er stort internt i partiet. Forleden gikk fylkesordfører og sentralstyremedlem i Arbeideepartiet, Tore O. Sandvik ut i VG og ba regjeringen bla opp 32 milliarder kroner til Forsvaret.

Sandvik sier til VG at Russlands angrep på Ukraina må få Norge til å skjønne at vi må ta mer ansvar selv.