Jeg kommer til å vurdere antallet stillinger med de høyeste gradene i Forsvaret. Vi har sannsynligvis flere oberster, brigaderer og generalmajorer i forhold til den balansen som skal være i en militær struktur, skriver forsvarssjef Eirik Kristoffersen i an artikkel i Norges Forsvarsforenings magasin Norges Forsvar. Han ser på 2021 som et beredskapsår, et år Forsvaret skal forenkle, effektivisere og gjøre Forsvaret best mulig klar til strid

– Veldig mye i Forsvaret er bra. På svært mange områder blir Forsvaret også stadig bedre. Folkene våre løser oppdrag hver dag i operasjoner, på øvelser og under trening, i inn- og utland. Det investeres betydelig i nytt materiell og i eiendom, bygg og anlegg. Et sterkt forsvar i en sterk allianse bidrar til å forhindre krig. Allikevel er det mye å ta tak i internt i Forsvaret, skriver forsvarssjefen.

OMFATTENDE REFORMER
Forsvarssjefen ser for seg en rekke tiltak som skal bidra til å styrke Forsvaret og beredskapen. Blant disse er å organisere Forsvaret slik at Forsvaret i fredstid gjenspeiler organisasjonen ved mobilisering.

– Vi vet at slik vi opererer til daglig er slik vi også opererer i en krise, derfor må organiseringen i fredstid gjenspeile organiseringen ved mobilisering.

Kristoffersen vil omorganisere Forsvarsstaben til en generalstab og arbeidet med dette er allerede godt i gang.

– Gjennomgående skal staber på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå være gjenkjennbare, både i organisering og i måten vi jobber på, skriver Kristoffersen, som er opptatt av å unngå duplisering av arbeidsoppgaver i Forsvaret og øvrige etater i sektoren.

Slik situasjonen er i dag undervises det i generalstabsarbeid både på Krigsskolen og på Stabsskolen, mens Forsvarsstaben er organisert på en annen måte.

– Jeg har for eksempel svært god erfaring med å støtte meg på kompetanse i departementet, i Forsvarsbygg og i Forsvarsmateriell, kompetanse jeg dermed ikke nødvendigvis trenger i Forsvarsstaben, skriver Kristoffersen.

SIKRE HØY BEREDSKAP
Kristoffersen vil bruke 2021 til å løfte materiellberedskapen, fylle styrkestrukturen med personell, løfte kompetansen – alt som skal til for å sikre høy beredskap.

– Vi skal gjøre oss «klar til strid», som er uttrykket jeg lærte på befalsskolen i 1988, sier han.

For å sikre en best mulig beredskap må Forsvaret være organisert likest mulig i fred som i krise. Beredskap innebærer blant annet at styrkestrukturen må fylles opp med personell som har gjennomført førstegangstjeneste og med reserveoffiserer og -befal, et arbeid som er godt i gang, ifølge Kristoffersen.

Når det gjelder Heimevernet er målsettingen at hele områdestrukturen skal være beredskapsklar til 6. desember i år – til Heimevernet sitt 75-års jubileum.

STYRKE NY MILITÆRORDNING
Ved utgangen av fjoråret ble den nye militærordningen implementert, med en offisers- og en spesialistsøyle som utfyller hverandre. Det gjenstår en del arbeid for å få full effekt av reformen.

Utfordringen er ikke først og fremst å få spesialistkorpset til å fungere, snarere at offiserene forstår sin nye rolle.

Rolleavklaring, samarbeidsformer og hvem som er ansvarlig for hva er noen eksempler på det som skal etableres og forstås i nye kollegiale relasjoner, ifølge forsvarssjefen.

Kristoffersen vil også styrke Forsvarets evne til å ta inn flere på grunnleggende befalsutdanning. Her har det vært et etterslep som skal hentes inn ved å øke antall plasser på alle befalskurs gjennom 2021 og 2022. Det samme gjelder antall plasser på for eksempel Hærens lagførerskole.

LOGISTIKK
Arbeidet med å effektivisere den logistiske understøttelsen pågår. Lagrene våre må ryddes. Vi skal kvitte oss med ukurante reservedeler og materiell, og gjennom bedre orden i eget bo også spare penger, heter det i artikkelen.

MINDRE BYRÅKRATI
Kristoffersen vil også kvitte seg med diverse regelverk som han ser for seg blir halvert. Omfanget av regelverk i dag har blitt så stort at det i en del tilfeller virker mot sin hensikt, ifølge Kristoffersen.

– 2021 blir et beredskapsår, men vi skal ha med oss de andre prioritetene og knytter dem til milepæler. Gjennom 2021 skal vi forberede oss på en ny, stor øvelse som kommer vinteren 2022. Cold Response blir nesten like stor som NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018. Samvirke blir derfor sentralt for 2022. Den fjerde prioriteten, utvikling, setter vi i sentrum etter Cold Response og inn mot slutten av den nye langtidsplanen. Forsvaret vårt må kontinuerlig utvikles, avslutter forsvarssjefen.