I dag finnes det kun én konkret referanse til droner i langtidsplanen for Forsvaret 2025–2036, og den gjelder anskaffelse av større, langtrekkende droner til maritim overvåking. Det er dermed et klart behov for en bredere og mer nyansert plan som favner hele spekteret av droneteknologi.

Regjeringen har nå varslet at den vil legge frem en helhetlig dronestrategi for forsvarssektoren til høsten. Dette skjer etter økende politisk press og på bakgrunn av en rask teknologisk utvikling og erfaringene fra moderne krigføring, der droner spiller en stadig viktigere rolle.

TYDELIG PLAN
I et utspill publisert i VG 2. mai etterlyser Høyres forsvarspolitiske talspersoner Ine Eriksen Søreide og Hårek Elvenes en tydelig plan for hvordan Forsvaret skal ta i bruk droner i fremtiden. De peker på mangelen på ambisjoner og konkretisering i dagens langtidsplan og fremholder behovet for å utvikle en strategi som ikke bare tar høyde for store, dyre dronesystemer, men også for bruk av mindre droner og autonome systemer i ulike operative sammenhenger.

Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Marte Gerhardsen, svarte på initiativet ved å bekrefte at en dronestrategi er under arbeid og vil bli lagt frem i løpet av høsten. Hun uttalte at regjeringen tar utviklingen på alvor, og at man nå jobber for å utforme en plan som speiler den teknologiske utviklingen og Forsvarets behov på tvers av forsvarsgrenene.

Foto (Forsvaret): Forsvaret er ikke helt uten erfaring, men det mangler en helhetlig strategi
for alle typer droner. Bildet viser morgendagens kampenhet ved Hæren våpenskole.
Dronesverm, styrt fra kampvognen CV90 Multi, under øvelsen Joint Viking 25.

I FORKANT ALLEREDE
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har lenge vært i forkant på dette området. I flere år har FFI forsket på og utviklet teknologier knyttet til både mindre droner og autonome systemer. Instituttet har blant annet utviklet dronesvermer styrt av kunstig intelligens, testet autonome baseforsvarssystemer, og utviklet rammeverk som gjør det mulig for droner og kjøretøy å operere selvstendig i komplekse miljøer. Dette arbeidet gir et solid grunnlag for en nasjonal dronestrategi basert på norsk kompetanse og erfaring.

Blant de mest avanserte prosjektene FFI har vært involvert i, finner vi utviklingen av autonome droner som kan benyttes til både overvåking og beskyttelse. Det er også utviklet konsepter for hvordan tusenvis av slike systemer kan bidra til et helhetlig, digitalisert forsvar – en nødvendighet i møte med en trusselvirkelighet preget av lavterskeltilgang til droneteknologi og raske beslutningssløyfer.

INGEN AMBISJONER
Langtidsplanen for Forsvaret slik den foreligger i dag, inneholder imidlertid ingen eksplisitte ambisjoner om bruk av mindre droner eller autonome systemer. Det gjør behovet for en dedikert strategi desto større. Erfaringene fra Ukraina har vist hvor avgjørende slike systemer kan være – både i etterretning, artillerioppdrag og direkte kampoperasjoner.

Det er derfor positivt at både politiske og fagmiljøer nå samler seg om behovet for en nasjonal dronestrategi. En slik plan må bygge på eksisterende norsk forskning, erfaringer fra våre allierte, og lærdommer fra pågående konflikter. Samtidig må strategien se fremover – med klare prioriteringer, budsjettmessig forankring og et realistisk tidsperspektiv.

– Norges Forsvarsforening har ved flere anledninger pekt på nødvendigheten av at de kapasitetene og tiltakene som foreslås i langtidsplanen til enhver tid er de riktige, er tilstrekkelig finansiert og realiseres i et høyt tempo. Vi har pekt på behovet for mer luftvern og bedre planer for anskaffelse av ulike droner. Derfor er det positivt at initiativet om droner kommer nå, sier generalsekretær Knut Helge Hamre i en kommentar.

Han understreker videre at en droneplan må vise en ambisjon fremover og at anskaffelsene må materialisere i rekruttering og utdanning av personell, trening/øving osv.

Generalsekretær Knut Helge Hamre: Norges Forsvarsforening har
lenge pekt på nødvendigheten av bedre planer for anskaffelse av droner.

LANGTIDSPLANEN IKKE STATISK
Man må ifølge Hamre også merke seg at langtidsplanen ikke er et statisk dokument. Teknologisk utvikling, økonomiske rammer og sikkerhetspolitiske endringer vil nødvendigvis kreve justeringer. Her ligger det et ansvar ikke bare hos politikerne, men også hos de militære myndigheter, som gjennom planverk, faglige råd og konseptutvikling må bidra aktivt til å oppdatere Forsvarets struktur og evne i tråd med nye behov.

Med de faglige forutsetningene som allerede eksisterer i det norske forskningsmiljøet, og med bred politisk støtte i emning, ligger alt til rette for at Norge kan få en gjennomarbeidet og fremtidsrettet dronestrategi. Det er et arbeid som haster – og som bør prioriteres høyt i arbeidet med å sikre et relevant og robust forsvar i tiårene som kommer.