På tide å ta USA på alvor?

Fra å være relativt trygg på at USA ville stå last og brast med Europa, er stemningen i de fleste hovedsteder at det nå er grunnlag for tvil. Videre er det blitt ganske åpenbart at Europa må ta et langt større ansvar for Ukraina enn man så for seg bare for noen måneder siden. Det er generalløytnant (p) og president i Norges Forsvarsforening Arne Bård Dalhaug som skriver dette.

I en lengre artikkel på Altinget gir generalløytnanten en analyse av hvordan USAs globale spenn i sin utenrikspolitiske portefølje etterhvert er strukket veldig tynn enkelte steder. Kanskje kan Amerika leve et helt utmerket liv med et mye mindre internasjonalt engasjement enn i dag, skriver Dalhaug, og viser til en artikkel i Financial Times som spør om ikke amerikanske sikkerhetsinteresser krever vesentlig mindre internasjonal innsats enn det som har vært lagt til grunn de siste 80 årene.

Arne Bård Dalhaug

LÅNT MAKT
Etter andre verdenskrig har Vesten vent seg til at USA har vært villig til å investere svært store ressurser i å opprettholde den verdensorden landet selv har vært med på å skape. Før har det i liten grad vært satt spørsmålstegn ved om denne «lånte makten» ville bli stilt til disposisjon for Europa, eller noen andre, hvis noe alvorlig skulle skje. Nå er man ikke like sikker.

I Asia har tvilen om hvorvidt USA virkelig vil være villig til å stå ved sine forpliktelser begynt å snike seg inn. Meningsmålinger på Taiwan viser at færre enn før faktisk tror at USA vil gripe inn militært. Sam Roggeveen er forsker ved Lowy-instituttet, Australias ledende tenketank når det gjelder internasjonale forhold. Han mener at USA over tid vil komme frem til at kostnadene med å stå opp mot Kina i Asia, ikke er verdt de enorme kostnadene, og at amerikansk sikkerhet ikke krever dette. Følgelig må en forvente en kraftig redusert amerikansk tilstedeværelse i Asia.

BESKJEDEN INNFLYTELSE
Det er heller ikke å ta for sterkt i å si at amerikansk politikk i Midtøsten de siste par tiårene har vært lite å skryte av, skriver Dalhaug. Nåværende konflikt viser med all tydelighet igjen at amerikansk innflytelse på Israel er heller beskjeden

Sett fra Washington var også Europa en region som kunne håndteres med en relativt beskjeden innsats, men det var før 24. februar 2022. USA tok et kraftige grep om ledelsen av NATO og innsatsen til støtte for Ukraina.

Imidlertid, siden høsten i fjor har det ikke vært mulig å få gjennom en ny omfattende amerikansk hjelpepakke til Ukraina. Og selv om denne skulle bli vedtatt i løpet av våren, vil tilliten til USA være varig svekket, i Europa og globalt.

EUROPA HAR RÅD TIL DET
Europa må samtidig erkjenne at kontinentet er i en særstilling i den forstand at trusselen fra Russland er håndterbar gitt en befolkning på over 700 millioner mot et Russland på 140 millioner, og den europeiske økonomien er flerfoldige ganger større.

Sett fra Washington fremstår europeisk militær svakhet som i stor grad å være «selvforskyldt», noe som kommer til uttrykk i en viss amerikansk irritasjon.

Denne utviklingen må vestlige land ta med en helt annen grad av alvor enn hva som har vært vanlig frem til nå. Norge er absolutt intet unntak, skriver generalløytnanten.