– Det mest bekymringsfulle ved Forsvarsanalysen er at det nå – bare to måneder inn i 12-årsplanen – signaliseres at det ikke er tilstrekkelig økonomi til å realisere Forsvarets langtidsplan (LTP) som forutsatt. Politikerne må snarest reagere, og sørge for at Forsvaret gis tilstrekkelig handlingsrom til å realisere planen.
Det er generalsekretær i Norges Forsvarsforening, Knut Helge Hamre, som sier dette i en kommentar til Forsvarsanalysen, som Forsvarets Forskningsinstitutt la frem i går. I analysen går det frem at det kan mangle opp til 78 milliarder kroner for å realisere LTP som forutsatt.
Artikkelen fortsetter etter illustrasjonen..

Illustrasjon: Kostnadsbildet viser at den økonomiske rammen i langtidsplanen er utilstrekkelig for å finansiere utviklingen av Forsvaret i 2025–2036 med de forutsetningene FFI har lagt til grunn. For nærmere studie av FFIs økonomiske kalkyler, last opp Forsvarsanalysen her.
– Forsvaret burde egentlig gis handlefrihet og rom til å forsere oppbyggingen, sier generalsekretæren og presiserer at dette er en oppgave politikerne straks må ta fatt i. Vi må komme riktig ut av hoppkanten med langtidsplanen, og det er ingen grunn til å vente med å korrigere, sier Hamre, som samtidig minner om den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi opplever.
PRESS
– Det vil trolig komme et press fra NATO og USA om at de europeiske landene, deriblant Norge, øker forsvarsbudsjettene ut over to prosent av bruttonasjonalprodukt, fortsetter Hamre. Tidligere generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg sa at to prosent er blitt et minimum, mens USAs president Donald Trump allerede har antydet at Europa må bruke fem prosent av bruttonasjonalprodukt på sitt forsvar.
Hovedkonklusjonen i den nylig utkomne Forsvarsanalysen er at alle de tiltak som er planlagt for Forsvaret frem til 2036 neppe lar seg gjennomføre slik det ser ut i dag. Det er stor risiko for at kostnadene blir høyere enn antatt. Hvis det ikke korrigeres betyr det at Forsvaret må balansere ut dette ved f.eks. å redusere investeringer i missiler, granater og reservedeler, samt kutte ned på øving og trening.
Det pekes samtidig på at den evne Forsvaret har til å gjennomføre materiellinvesteringer er for lav, og at det blir utfordrende å anskaffe nok personell med militær kompetanse.
Se Norges Forsvarsforenings intervju med forsvarssjefen om rekruttering og anskaffelse av personell her.
SIVILE LIDELSER
I Forsvarsanalysen legges det stor vekt på behovet for å unngå lidelser blant sivile.
– Krig påfører sivilbefolkning store lidelser. I tillegg til frykt, invalidisering og død, kan sivile bli utsatt for seksuell vold, underernæring og sykdom. Krig fører også ofte til omfattende ødeleggelser av kritisk infrastruktur som helsevesen og vann-, mat- og strømforsyning, heter det i analysen.
– Erfaringer fra Ukraina viser at forholdene for sivilbefolkningen i de okkuperte områdene er svært vanskelig med til dels lovløse tilstander, heter det videre.
Et sentralt punkt i analysen er de dilemmaer Forsvaret må ta hensyn til i vurderingen av om etaten skal ha en ressurs internt, eller sette den ut til sivile aktører:
• Det kan være usikkert hvordan ressurser skal prioriteres mellom Forsvarets og sivile aktørers behov i krisesituasjoner dersom det oppstår knapphet på ressurser;
• Sivile kan frigjøre militære ressurser til å fokusere på militære oppgaver, men trenger
også militær beskyttelse;
• Økt bruk av kommersielle aktører kan øke operativ evne, mens økt omfang av aktører
gir økt kompleksitet som kan føre til redusert operativ evne;
• Totalforsvarskonseptet med vekt på sivilt-militært samarbeid, og krigens folkerett som
har et tydelig skille mellom det sivile og det militære som et viktig prinsipp, kan tidvis
være motstridende.
– Totalberedskapsmeldingen ga ingen svar på disse utfordringene, sier generalsekretær Knut Helge Hamre, som er kritisk til regjeringens Totalforsvarsmelding (se tidligere kommentar her).
Han er derfor enig når FFI går langt i å anbefale at Forsvaret bør får en sentral rolle i å planlegge dette sammen med sivile myndigheter.
—
Foto: Forsvaret