– Det hensynet som til nå har bidratt til å holde en svensk og finsk søknad tilbake, nemlig frykten for å bekrefte Putins narrativ om at NATO trenger seg inn på Russland fra alle kanter, har opphørt å ha noen effekt. Gjennom angrepet på Ukraina har Putin skutt seg selv i foten og åpnet døren for svensk og finsk medlemskap i NATO, noe som igjen vil bidra til å skape en helt annen regional styrkebalanse.
Det er tidligere forsvarssjef og sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Sverre Diesen som sier dette til Norges Forsvarsforening i forbindelse med de diskusjoner som nå pågår mellom Sverige, Finland og NATO om våre nabolands eventuelle medlemskap i forsvarsorganisasjonen.
UTEN VEKT
– Med sitt angrep på Ukraina har Vladimir Putin åpnet et mulighetsvindu for Sverige og Finland til å gå inn i NATO uten at noen vil tillegge russiske protester noen særlig vekt eller betydning, sier Diesen.
– Sånn sett har Putin ikke bare skutt seg selv i foten, strategisk sett. Han har skutt seg i begge ben samtidig, og med skyts av grovt kaliber, sier den tidligere forsvarssjefen.
Onsdag og torsdag møter utenriksministrene i de respektive NATO-land i Brussel for å diskutere hvordan alliansen skal forholde seg videre til Russlands overfall på Ukraina. Blant de land som møtte var også Sverige og Finland, som begge har signalisert sterk interesse for å melde seg inn i alliansen.
ÅPNER FOR MEDLEMSKAP
I en pressekonferanse i forkant av møtet sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at det er opp til Finland og Sverige å søke om medlemskap eller ikke, men hvis de søker forventer han at alle allierte i NATO vil ønske begge land velkommen.
– Det bygger på at Sverige og Finland er våre nærmeste partnere. Vi har samarbeidet i mange år, og vi vet at de oppfyller NATOs standarder når det kommer til interoperabilitet, sa Stoltenberg. Stoltenberg understreket også at han var sikker på at man vil finne måter å håndtere eventuelle bekymringer søknadslandene måtte ha når det gjelder perioden mellom den potensielle søknaden og en endelig ratifisering.
SEPARAT MØTE
Etter NATOs utenriksministermøte hadde Stoltenberg et separat møte med Sverige og Finlands utenriksministre for nettopp å diskutere et NATO-medlemskap for de to landene. Den svenske statsministeren, Magdalena Andersson sa for kort tid siden at et medlemskap ville kunne «destabilisere Sverige». Den senere tid har dette imidlertid endret seg noe, nå uttaler hun til Sveriges television at hun på ingen måte utelukker et NATO-medlemskap.
Hør reportasjen i Sveriges Radio om svensk Nato-medlemskap her.
ULTIMATUMET
Da den russiske presidenten Vladimir Putin stilte sitt ultimatum til Vesten i desember i fjor, og før han gikk til angrep på Ukraina, var et av kravene at ingen nabostater til Russland måtte bli medlem av NATO. Dette gjaldt altså ikke bare tidligere Sovjetstater, men også Sverige og Finland.
Senere har den russiske talspersonen Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet gjennom det statlige nyhetsbyrået Tass uttalt at en innlemmelse av Sverige og Finland i Nato vil kreve «et russisk svar».
– Finlands og Sveriges innlemmelse i Nato vil ha alvorlige militære og politiske konsekvenser, sa Zakharova.
PUTINS NARRATIV
Likevel er det tydelig at det hensynet som til nå har bidratt til å holde en svensk og finsk søknad tilbake – nemlig frykten for å bekrefte Putins narrativ om at NATO trenger seg inn på Russland fra alle kanter – har avtatt betraktelig, ifølge Sverre Diesen.
– Tilbake står bare spørsmålet om det rent innenrikspolitisk fortsatt er kontroversielt. Også meningsmålingene tyder på at Putins nesten utrolig klønete handlemåte har sikret solid flertall for medlemskap i Finland (62%) og medlemstilhengerne som er den største gruppen i Sverige (41%). Et tilleggspoeng i den forbindelse er at dersom Finland søker, vil det neppe være aktuelt for Sverige å stå utenfor, sier Diesen.
KONFLIKTDRIVENDE?
I en artikkel i Aftenposten onsdag uttaler professor Jo Jakobsen ved NTNU at svensk og finsk NATO-medlemskap skal virke konfliktdrivende, fordi det vil tvinge Norge til å bygge opp kapasitet til å forsvare Sverige og Finland.
Dette kaller den tidligere forsvarssjefen et originalt resonnement.
– For å hevde dette må man være like uvitende om hvordan NATO fungerer militært som man sannsynligvis er skeptisk til alliansen politisk. Det bekrefter en overbevisning undertegnede har hatt lenge, nemlig at sterk politisk overbevisning er det dårligst mulige utgangspunkt for å forstå militær-strategiske sammenhenger. Når det normative perspektivet fortrenger det analytiske, blir resultatet ofte selsomt – som her, sier Diesen.
Hvilken konsekvens vil så dette ha for det norske forsvaret, spør Diesen. At det skulle ha en konfliktdrivende effekt ved at vi måtte bygge opp mer militær kapasitet for også å forsvare Sverige og Finland er en nokså original tolkning av Atlanterhavspakten. Hvor kommer den i fra?
STRATEGISK SYNERGIEFFEKT
Realiteten er at vi med svensk og finsk medlemskap vil vi kunne skape en strategisk synergieffekt ved å samordne forsvaret av de tre landene på den skandinaviske halvøy og etablere en samlet forsvarsevne som er betydelig større enn summen av de tre lands forsvar hver for seg, fremholder Diesen.
– Det dreier seg om alt fra sømløs utveksling av etterretninger via felles luftromsovervåking og kontroll til bruk av hverandres baser og infrastruktur, koordinering av operasjonsplanlegging, felles trening og øvelser på alle nivåer, og en hel rekke andre forhold.
TETT INTERGASJON I NORDEN
Mye er i ferd med å skje med det tette samarbeidet mellom NATO, USA og våre to naboland som allerede ligger der, spesielt i kraft av den trilaterale forsvarsavtalen med USA. Fullt medlemskap vil fjerne de siste hindringene for en tett integrasjon av forsvaret i de tre landene, der vi gjerne også kan føye til Danmark.
– Det skaper en annen regional styrkebalanse ved at Russland må forholde seg til én aktør i stedet for tre, og det vil igjen endre risiko/gevinst-kalkylen i russisk disfavør og heve terskelen for russisk bruk av militærmakt i Skandinavia. Skulle det skje, er det bare å sprette champagnen og skåle for selvskaderen i Kreml, sier Sverre Diesen.
Foto: NTB og Christian Bugge Hjorth
Dette er et nyhetsbrev fra Norges Forsvarsforening:
Meld deg inn i foreningen her. Meld deg på nyhetsbrevet her.