Det er hevet over tvil at forsvarssjefens forslag om å redusere HV og fjerne styrkens forankring svekker samfunnets beredskap, skriver Are Tomasgard, leder i Landsrådet for Heimevernet i VG. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om vi fortsatt vil ha et Heimevern i fremtiden, skriver han.

To av tre norske soldater er i heimevernet. Forsvarsjefen foreslo nylig å redusere tallet dramatisk. Samtidig vil forsvarsdepartementet fjerne styrkens lokale forankring. Det er hevet over enhver tvil at en slik forsvarspolitikk svekker samfunnets beredskap, skriver han.

Forsvarssjefen foreslår å redusere Heimevernet fra 42 000 til 30 000 soldater. Forsvarssjefen foreslår også å avvikle hele Sjøheimevernet, med den konsekvens at kyststripen vår blir stående tilnærmet forsvarsløs. Å legge ned Sjøheimevernet virker som et underlig råd fra forsvarssjefen til forsvarsministeren i et land med en kystlinje på hele 28.953 km medregnet fjorder og bukter. Det er også merkelig når forsvarssjefen foreslår å redusere antall HV-distrikter i stedet for å legge opp til en harmonisering mellom HV-distriktene og politiets nylig vedtatte regioninndeling.

Departementene foreslår å fjerne Heimevernets forankring til Heimtrakten. Samtidig som forsvarssjefen foreslår store kutt i Heimevernet pågår det også to lovendringsprosesser som vil få stor betydning for Heimevernets forankring, struktur og aktivitet. Den ene lovendringsprosessen handler om å samle fire lover i en ny forsvarslov, og heimevernloven er blant lovene departementet foreslår innarbeidet i en ny forsvarslov. I lovforslaget legger Forsvarsdepartementet opp til å flytte beslutningsmakt når det gjelder Heimevernets dimensjonering og struktur – fra storting til regjering.

Dersom en slik lovendring skjer er det min spådom at det bare er et tidsspørsmål før ytterligere kutt og omstruktureringer i Heimevernets styrker blir gjennomført. Når departementet i tillegg foreslår å svekke den lovfestede lokale forankringen som er selve grunnlaget og identiteten til Heimevernet, er det absolutt grunn til å stille spørsmålstegn ved om vi fortsatt vil ha et Heimevern i fremtiden, eller om dagens Heimevern i realiteten er i ferd med å bli omformet til en mindre mobil hærstyrke sentrert rundt de store byene. Dette må også sees i sammenheng med Justisdepartementets endringsforslag i politiloven og det som gjelder bistand til politiet fra Forsvaret. Der foreslår departementet endringer som vil kunne senke terskelen for når Heimevernet settes inn.

Hvilket Heimevern ønsker politikerne? Kan vi som samfunn akseptere et Heimevern som bare er tilstede i deler av landet; et Heimevern som har mindre rekkevidde og lavere bidrag til samfunnets totale beredskap? Det er Stortinget som avgjør hvilket Heimevern vi skal ha i fremtiden. Derfor er det viktig at stortingspolitikerne har en helhetlig tilnærming og ser alle de pågående endringsprosesser knyttet til Heimevernet i sammenheng. I sum kan endringer forandre Heimevernet betydelig fra det Heimevernet vi kjenner. Vil en styrke uten forankring i heimtrakten være et reelt Heimevern? Er beslutningstakerne på stortinget bevisst hvilket Heimevern vi kan få – eller rettere sagt ikke lenger vil ha?