Ifølge regjeringen gjennomføres langtidsplanen for forsvarssektoren i hovedsak etter planen – men justeringer vurderes i lys av nye sikkerhetspolitiske realiteter, heter det fra regjeringen, som ønsker en løpende dialog med Stortinget i takt med endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet.

Etter at Stortinget samlet seg bak Forsvarsløftet og langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) for perioden 2025–2036, kommer nå regjeringens første statusmelding om gjennomføringen (Meld. St. 33 (2024–2025) Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036). Meldingen, som leveres tidligere enn forventet, tegner et bilde av framdrift på flere sentrale satsingsområder i Forsvaret, samtidig som regjeringen varsler løpende tilpasninger til endrede sikkerhetspolitiske rammer og nye krav fra NATO.

Du kan laste ned meldingen her.

MER PENGER TIL DRIFT OG PERSONELL
Regjeringen rapporterer at gjennomføringen i all hovedsak går etter planen for de fire store innsatsområdene: økt evne til situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet samt økt kapasitet i Hæren og Heimevernet.

Ifølge forsvarsminister Tore O. Sandvik gir økte driftsmidler i det salderte budsjettet for 2025 nå mulighet til å ansette flere personer, bedre vedlikehold av materiell og bygge opp beredskapslagre med ammunisjon, reservedeler, drivstoff og annet nødvendig utstyr.

FORSKUTTERT PERSONELLØKNING
– Vi har forskuttert personelløkning allerede i fjor, og i år øker vi denne ytterligere med om lag 65 årsverk. Det bidrar til å bygge en robust og moderne forsvarssektor som kan møte dagens og morgendagens utfordringer, sier Sandvik.

I tillegg til økt personellkapasitet har regjeringen iverksatt tiltak for å sikre raskere og mer effektive investeringer i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Dette skal bidra til bedre drift, høyere beredskap og redusere tid fra beslutning til ferdigstillelse.

NY KOMMANDOSTRUKTUR, AMBISIØSE KAPABILITETSMÅL
Samtidig som Norge tilpasser Forsvaret til nye nasjonale prioriteringer, følger Norge nøye endringene i NATOs kommandostruktur og har sluttet seg til de ambisiøse kapabilitetsmålene som alliansen har vedtatt. Dette betyr tettere integrasjon med allierte, økte krav til interoperabilitet og ikke minst krav til økt produksjons- og anskaffelsesevne.

Regjeringen fremhever samarbeidet med NATO og andre allierte som en nøkkel for å utnytte ressurser bedre og styrke norsk forsvarsevne.

– Det internasjonale samarbeidet er mer avgjørende enn noensinne. Vi har som mål at Norge skal anskaffe samme versjon av CV90 kampvogner som Sverige, Finland og Litauen, slik at vi oppnår høy grad av felles materiell og interoperabilitet, sier Sandvik.

EKSTRA MIDLER TIL ARTILLERI
For å sikre fremdrift i oppbyggingen av landmakten, har regjeringen økt kostnadsrammen for anskaffelse av artillerisystemer til Finnmarksbrigaden. Den økte rammen vil gå til kjøp av ytterligere 24 artilleriskyts med tilhørende reservedeler, et viktig tiltak for å styrke Forsvarets evne til å håndtere sikkerhetssituasjonen i nord.

– Dette er et svar på utfordringene i vårt nærområde. Med et stadig mer uforutsigbart trusselbilde må vi sikre at Finnmarksbrigaden har moderne og tilstrekkelig utstyr for å kunne operere effektivt, sier forsvarsministeren.

DIALOG MED STORTINGET
Regjeringen understreker at langtidsplanen ikke er statisk, men et levende dokument som må utvikles i takt med endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet. I den anledning inviteres Stortingets partier til kontinuerlig dialog.

– Vi ønsker en løpende dialog med Stortinget og ser for oss å komme med konkrete justeringsforslag kort tid etter NATO-toppmøtet og etter sommerens parlamentariske samling. Det er en stor styrke for Norge at vi har bred politisk enighet om forsvarspolitikken, sier Sandvik.

NY SIKKERHETSPOLITISK SITUASJON
Den ferske statusmeldingen inneholder også en analyse av hvordan krigen i Ukraina, utviklingen i teknologi og økt behov for våpenproduksjon påvirker Forsvarets planverk. Meldingen peker på flere kritiske faktorer som vil forme Norges forsvarsstrategi fremover.

Russlands militære kapasiteter: Til tross for omfattende internasjonale sanksjoner har Russland styrket sin krigsøkonomi, blant annet gjennom støtte fra autoritære regimer som Kina, Iran og Nord-Korea. Russland kombinerer tradisjonell krigføring med avansert teknologi som droner og elektronisk krigføring, og planlegger å doble sine bakkestyrker rettet mot Norden. Dette gjør Norge, særlig de nordlige områdene, direkte sårbare.

Europeisk ansvar: USA forventer at Europa i større grad tar ansvar for egen sikkerhet. EUs initiativ ReArm Europe, som innebærer opp mot 800 milliarder euro i investeringer i forsvarsindustrien, representerer en historisk satsing. For Norge betyr dette tettere samarbeid med europeiske allierte, spesielt i det nordiske forsvaret, men også en balanse med NATO-rammen.

TEKNOLOGISK UTVIKLING OG NYE TRUSLER
Krigserfaringer viser at klassiske kapasiteter som luftvern og artilleri fortsatt er avgjørende, men ny teknologi endrer krigens karakter radikalt. Droner, kunstig intelligens, rombaserte sensorer og cyberkapasiteter får økt betydning.

Samtidig trues Norge av hybride trusler som sabotasje og informasjonskrigføring, spesielt mot kritisk infrastruktur. Meldingen understreker at tverrsektorielt samarbeid og økt situasjonsforståelse er avgjørende for å møte dette.

ØKT INDUSTRI- OG PRODUKSJONSKAPASITET
Etter tiår med nedbygging har Europas forsvarsindustri behov for omfattende oppbygging. Krigserfaringene fra Ukraina har vist at produksjonskapasiteten må styrkes kraftig.

Norge deltar aktivt i NATO- og EU-programmer for å bygge opp nasjonal og alliert industri, blant annet gjennom Nansen-programmet, som gir støtte til produksjonskapasitet og forsyningssikkerhet.

VEIEN VIDERE – BEHOV FOR JUSTERINGER
Langtidsplanen for 2025–2036 legger et solid fundament for en styrket forsvarssektor med fokus på økt operativ evne, teknologi og samarbeid, konstaterer regjeringen.  Samtidig understreker forsvarsminister Sandvik at planen må tilpasses en virkelighet preget av hurtige endringer i sikkerhetspolitikk, teknologiske gjennombrudd og økonomiske utfordringer.

– Vi må integrere ny teknologi, bygge opp egen industri, og samtidig bevare sterke bånd til både europeiske partnere og USA. Dette er helt nødvendig for å sikre nasjonal sikkerhet, norsk innflytelse og et sterkt europeisk forsvar i NATO.

Oppsummert fra regjeringen: Gjennomføringen av langtidsplanen går etter planen på de fleste hovedsatsinger, med økte ressurser til personell, materiell og drift. Endringer i NATO og sikkerhetspolitikken krever likevel løpende tilpasninger og økt dialog med Stortinget for å sikre at Norges forsvar evner å møte dagens og fremtidens utfordringer.

—

Foto (Forsvaret): Forsvarsminister Tore O. Sandvik under NATOs generalsekretærs besøk i Norge nylig: – Det internasjonale samarbeidet er mer avgjørende enn noensinne, sier forsvarsminister Sandvik.