Regjeringen la i dag frem langtidsproposisjonen for Forsvaret. Forslaget representerer en viss styrking av Forsvaret, men inneholder flere åpenbare svakheter.
Da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fikk i oppdrag å utrede fremtidens forsvar la han frem fire alternative, helhetlige strukturer, A, B, C og D, der D representerte det laveste ambisjonsnivået. Selv gikk forsvarssjefen inn for alternativ A, fordi det bare er dette som kan sies å møte våre sikkerhetsmessige utfordringer.
Nå har regjeringen anbefalt en struktur som i hovedsak representerer det laveste ambisjonsnivået i forsvarssjefens militærfaglige råd.
I forsvarssjefens kommentar til regjeringens anbefaling, som finnes i et eget avsnitt i proposisjonen, konstaterer Bruun-Hanssen at det vil ta lang tid før Forsvaret blir i stand til å løse sine oppgaver.
Etter forsvarssjefens mening har man lagt opp til en oppbygging av kapasiteter og styrking av bemanningen som kommer senere enn ønskelig.
SAMTIDSUTFORDRINGER I MANGE ÅR FREMOVER
Forsvarssjefen skriver: «Regjeringen anbefaler en bemanningsøkning som er lavere og skjøvet lengre ut i tid enn mitt råd anbefaler. Det innebærer at samtidsutfordringene knyttet til å løse Forsvarets viktigste oppgaver vil vedvare i flere år fremover».
Det forsvarssjefen mener med samtidsutfordringer er at Forsvaret i dag ikke har kapasitet til samtidig å løse de tre viktigste oppgavene, nemlig å forsvare landet, kunne ta imot allierte styrker og delta i operasjoner utenfor Norge.
NASJONAL BEREDSKAP KAN BLI SKADELIDENDE
Forsvarssjefen er først og fremst bekymret for den nasjonale beredskapen, som han er usikker på vil bli opprettholdt i årene fremover med den løsning regjeringen nå legger frem. Han mener at bidragene til NATOs styrkestruktur og operasjoner vil kunne opprettholdes på dagens nivå, men at det vil gå på bekostning av den nasjonale beredskapen.
Forsvarssjefen roper med andre ord et varsku og varsler allerede nå om en mulig fremtidig svekkelse av vår forsvarsevne.
F-35 FLYENE SPESIELT UTSATT
Det forsvarssjefen er spesielt bekymret for når det gjelder valg av kapasiteter er en lavere satsing på luftvern enn anbefalt. Dette vil øke sårbarheten til kampflyene av typen F-35 som er Forsvarets aller dyreste og viktigste anskaffelse i nyere tid. Dette vil igjen ha alvorlige konsekvenser for resten av Forsvaret, fordi flyene operasjonelt sett skal integreres med andre kapasiteter, som hæravdelinger og maritime enheter. I en krisesituasjon vil det også være avgjørende for en fiende å ta flyene før de kommer i luften og blir et langt vanskeligere angrepsmål. En for lav satsing på luftvern vil også ha konsekvenser for beskyttelsen av andre militære mål og sivile anlegg.
SPARETILTAK SOM IKKE LAR SEG REALISERE
Forsvarssjefen mener at en gradvis økonomisk opptrapping de neste åtte årene er et godt grunnlag for å utvikle en fremtidig bærekraftig forsvarsstruktur. Han er imidlertid ikke fornøyd med regjeringens forutsetning om at forsvarssektoren gjennom besparelser og effektivitetstiltak skal frigjøre i underkant av to milliarder kroner de neste fire årene. Her sier han rett ut at dette kravet er for ambisiøst og utfordrende til å la seg realisere. Forsvaret har kanskje mer enn noen annen etat gjennomført betydelige effektiviseringstiltak gjennom mange år.
VIKTIG MED STYRKELSE AV BRIGADE NORD
Selv om langtidsplanen ifølge forsvarssjefen inneholder flere svakheter, ser han positivt på styrkingen av Brigade Nord med økt ildkraft og fire mekaniserte manøverbataljoner. Økningen innfrir et sentralt kapabilitetsmål fra NATOs side og vil styrke brigadens operative evne.
MARINEN «FOR VAGT BESKREVET»
Han er også positiv til at Sjøforsvarets korvetter av Skjold-klassen videreføres til 2030, men er skeptisk til at Marinen er så vagt beskrevet som den er og at regjeringen utsetter investeringer i maritime plattformer. Da er vi tilbake til landmaktproposisjonen som ble utsatt ved fremleggelsen av forrige langtidsplan, noe som førte til at det ikke var penger igjen til å videreutvikle Hæren.
HELIKOPTRE EN KAMPSAK
Det som kommer til å bli en sak i Stortinget er manglende satsing på helikoptre til Hæren, noe som ikke er anbefalt i regjeringens proposisjon. Her er spesielt Arbeiderpartiet og Senterpartiet på banen, som i lang tid har hevdet nødvendigheten av transporthelikoptre til Hæren.
Forsvarssjefen ser forøvrig positivt på at regjeringen vil styrke spesialstyrkene med helikoptre og at vi får en nye innsatsskvadron med spesialstyrker. Spesialstyrker en den kapasitet som har gjort seg mest bemerket i dagens internasjonale bidrag.
REGJERINGENS FORSLAG OPPSUMMERT
Regjeringen vil:
- Styrke Forsvaret til et nivå på 16,5 milliarder over i dag og fortsette effektiviseringsarbeidet
- Øke bemanningen og kompetansesamarbeidet med sivil sektor
- Styrke Brigade Nord med en bataljon og økt ildkraft, og anskaffe nye stridsvogner
- Fortsette oppbyggingen av Finnmark landforsvar
- Erstatte Bell-412 helikoptrene med nye helikopter til Forsvarets Spesialstyrker
- Starte planleggingen av en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret
- Erstatte evnen som KNM Helge Ingstad utgjorde i en ny fartøystruktur
- Videreføre korvettene av Skjold-klassen for å opprettholde operativ evne til sjøs
- Fortsette moderniseringen av Heimevernet
- Videreutvikle den militære utdanningen ved å flytte rekruttutdanningen ut av de operative avdelingene.
Bilde: Forsvaret
