Arendal og omegn Forsvarsforening retter skarp kritikk mot regjeringens beredskapspolitikk i en ny uttalelse. Foreningen mener det er et tydelig gap mellom politiske ambisjoner og faktisk styrking av samfunnets totale beredskap.
Utspillet, som er signert av foreningens leder, Kari Vigerstøl, tar utgangspunkt i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon etter Russlands invasjon i Ukraina, og peker på økt risiko for hybride trusler mot kritisk infrastruktur.
Les artikkelen til Vigerstøl her
Slike hendelser vil i stor grad måtte håndteres sivilt – av politi, brannvesen, kommuner og Sivilforsvaret – snarere enn av Forsvaret alene.
SPØRSMÅL OM TROVERDIGHETEN
Foreningen anerkjenner at regjeringen har økt forsvarsbevilgningene, men stiller spørsmål ved troverdigheten i satsingen på totalberedskap. Kritikken retter seg særlig mot manglende styrking av kommunenes beredskapsarbeid. Ifølge uttalelsen er kommunene pålagt omfattende ansvar gjennom forskrift om beredskapsplikt – uten at det følger tilstrekkelige midler med.
UNDERFINANSIERING
Særlig trekkes brannvesen og beredskapskoordinatorer frem som underfinansierte funksjoner i en tid der kommuneøkonomien er presset. Samtidig pekes det på at også statsforvalterne har fått strammere rammer, til tross for at de både skal føre tilsyn og kontrollere økonomisk balanse.
Konklusjonen fra Arendal og omegn Forsvarsforening er tydelig: Skal regjeringens beredskapssatsing fremstå som troverdig, må også de sivile beredskapsaktørene styrkes – med øremerkede midler og økt kapasitet i hele bredden av totalforsvaret.
