Kritikerne overser at den nye forsvarsplanen faktisk henger sammen. Planen er kanskje den beste etter den kalde krigen, skriver Espen Skjelland, avdelingssjef analyse ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i Dagens Næringsliv.

Det er heldigvis ingen mangel på entusiaster og kritikere både innenfor og utenfor Forsvarets egne rekker, men uten nøkterne analyser er det umulig å lage noen god plan for Forsvarets langsiktige utvikling, skriver han. En av oppgavene ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er å gjøre slike analyser.

– Analysene bygger på et bredt knippe av scenarioer, på det vi kan om å måle eller anslå operativ ytelse for Forsvarets enheter og på en omfattende kostnadsmodell. Dette setter oss istand til å vurdere spørsmålene om Norge har et tilstrekkelig forsvar og om Forsvaret får nok penger.

Han skriver videre at FFI ser alvorlige begrensninger og tiltagende problemer ved den planen som ble lagt for fire år siden.

Misforhold mellom busjettrammer og hva som kreves
– Forsvaret vil ikke være istand til å møte de mest krevende scenarioene som innebærer militære angrep mot deler av Norge, og heller ikke til å håndtere enkelte – og langt mer sannsynlige – utfordringer lenger ned i krisespekteret. Dessuten er det et alvorlig misforhold mellom dagens budsjettrammer og hvor mye penger som trengs for å videreføre det Forsvaret vi har. Forskjellen vil variere fra år til år, men utgjør i gjennomsnitt ni milliarder kroner årlig. Dagens plan er et godt eksempel på en plan som ikke lenger henger sammen, skriver Skjelland.

Regjeringens langtidsplan en oppskrift på et bedre forsvar
I den nye planen har regjeringen foreslått en rekke tiltak som vil øke Forsvarets operative evne slik vi måler den. Særlig viktig er styrket beredskap i alle forsvarsgrener og økt tilstedeværelse av militære fartøyer i våre enorme havområder. Enda viktigere er prinsippene om reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, og om økt realisme i forsvarsplanleggingen. Dette betyr blant annet at planen legger til grunn et realistisk kostnadsbilde. FFI står inne for dette samlede kostnadsbildet som bygger på det beste vi har av forskningsbasert kunnskap om forsvarsøkonomi – nasjonalt og internasjonalt. Denne planen er definitivt en oppskrift på hvordan Norge kan få et bedre forsvar.

Uunngåelig med noen feil i kostnadsoverslagene
Planen har selvfølgelig svakheter. Kritikere peker på feil i enkelte kostnadsanslag, at planen skaper usikkerhet om Hæren ved å anbefale en studie av landmakten, og uforpliktende budsjettløfter.

En plan for en så stor og sammensatt virksomhet som Forsvaret involverer mange kostnadsanslag og forutsetninger. Noen enkeltfeil er uunngåelig, og FFI har hverken kapasitet eller kompetanse til å kvalitetssikre alle kostnadstall. Kritisk søkelys på dette underlaget kan gjøre enhver langtidsplan bedre.

Landmaktstudie en god ide
I de mest krevende scenarioene har vi ennå til gode å se en overbevisende måte for å bruke norsk landmakt i Finnmark. Dette er et vesentlig punkt for Forsvarets operative evne. Derfor er ikke ideen om en landmaktstudie dårlig og for ordens skyld, ideen kommer ikke fra FFI. En dårligere idé ville være om planen sementerte en løsning som vi er usikre på om vil virke.

Gir ikke budsjettløfter de neste fire årene
Kritikken om uforpliktende budsjettløfter går dels på at regjeringen skyver store regninger foran seg, og dels på at planen kun angir et budsjettmål for 2020 og ikke for hvert enkelt av de neste fire årene. Det sentrale fra en planleggers synsvinkel er at forutsetningene kommer tydelig frem. I motsatt fall er det vanskelig å fastslå når planens forutsetninger svikter og endringer blir nødvendige. Derfor er ikke store fremtidige regninger i seg selv alarmerende – i så fall ville vi aldri kunne bestemme oss for å kjøpe nye kampfly eller ubåter.

Bred politisk enighet aller viktigst
En årlig opptrappingsplan for budsjettene ville imidlertid ha tydeliggjort forutsetningene om det viktigste styringsinstrumentet i praktisk politikk – budsjettet. Likevel er det aller viktigste med en langtidsplan å skape politisk enighet om hovedlinjene for Forsvarets utvikling. Å samtidig skulle utarbeide presise budsjetter ville flytte oppmerksomheten i motsatt retning. Uansett må Forsvaret leve med usikre rammebetingelser på mange områder. Da er prinsipper om reell balanse og økt realisme i forsvarsplanleggingen adskillig viktigere enn desimalene i neste års budsjett.

En god plan
Vårt sentrale mål på en god plan er hverken forsvarsbudsjettets pålydende, dets bnp-andel eller Forsvarets geografiske tyngdepunkt, men graden av sammenheng i planen. Ut fra det målet har regjeringen lagt frem en god plan – kanskje den beste etter den kalde krigen, skriver Skjelland.