– Min foreløpige konklusjon er at det som nå er fremlagt, ikke gir et bærekraftig forsvar. Dette skriver lederen for Befalets fellesorganisasjon, Jens B. Jahren, i en artikkel i Aftenposten. Han er blant annet enig med forsvarssjefen i at alle prognoser for interneffektivisering er for optimistiske.

Befalets fellesorganisasjon var i utgangspunktet fornøyd med det helhetlige bildet som ble fremlagt av Regjeringen 17. juni. Økonomien, kapasitetene og de foreslåtte endringene var bedre enn forventet. Nå derimot, etter å ha lest gjennom dokumentet, er det vanskelig å se hvordan «det helhetlige bildet» skal bli etablert og finansiert. skriver han.

Utgangspunktet for en videre utvikling av Forsvaret er situasjonen i dag. Og dette er et relativt svakt fundament som krever å bli korrigert før man starter videre utvikling. Dette har så vel forsvarsministeren selv som forsvarssjefen synliggjort opptil flere ganger de siste seks måneder. Det er derfor behov for akutt styrking av Forsvarets drift.

Økonomien i langtidsplanen er god – på et makronivå. 165 milliarder kroner er mye penger, samtidig tar en tak i kostnadsveksten i Forsvaret på en god måte. Imidlertid hviler denne på en rekke forutsetninger og endringer som innebærer økonomisk usikkerhet, og det er ikke skissert hvordan økningen skal skje gjennom perioden. Forsvarsdepartementet skriver «at de første to fireårsperiodene vil bli utfordrende …». Betyr dette at det varslede økonomiske løftet kommer fra 2024 og utover?

Forsvarssjefen har vært svært tydelig på at det brenner et blått lys for forsvarets operative evne. «3-6-9-12 milliarder» – dette er hans skisserte opptrappingsplan mot 2020. Slik jeg tolker økonomien i fremlagte langtidsplan vil ikke dette bli realisert, hvor budsjettet ligger enten 7,2 milliarder eller 4,1 milliarder over 2016-budsjettet. Uansett innebærer dette at forsvarsministeren viderefører en trang økonomi, med det resultat at forsvaret operative evne vil bli ytterligere svekket før den skal bli bedre.

Ytterligere interneffektivisering er en bærende forutsetning for å oppnå en balanse mellom oppgaver og ressurser, investering og drift. Dette innebærer basenedleggelser og nedbemanning på 1400 ansatte, samt en radikal omlegging av utdanningssystemet.

– Jeg er grunnleggende skeptisk til de forhåpninger som ligger i tallene som presenteres i langtidsplanen, skriver Jahren.

– I likhet med forsvarssjefen mener jeg at alle prognoser for interneffektivisering er for optimistiske og konsekvensutredningene for mangelfulle. Forsvarsministeren må derfor kunne fremvise bedre dokumentasjon på de anslag som nå er fremlagt. Dette gjelder både flyttinger og nedleggelser av baser – og endringene innen personellområdet.

Våre erfaringer for flytting av baser og nedbemanninger er at dette koster betydelig mer enn det som er forutsatt. I tillegg kommer belastningen, fare for tap av kompetanse og ikke minst en produksjonsnedgang som vanskelig kan måles i kroner.

Det er personellet og utdanningsinstitusjonene som bærer og videreutvikler kompetansen Forsvaret trenger. Uten ansatte med riktig kompetanse vil ikke teknologien gi operativ effekt. Dette er en absolutt sannhet. De viktigste elementene i all militær utdanning er utviklingen av operativ evne, opptreden i henhold til internasjonalt og nasjonalt lovverk, samt å sikre trygg bruk av statens ytterste maktmiddel. Dette handler om kunnskap og ferdigheter, men mest av alt om å utvikle ledernes og soldatenes holdninger og verdier.

Forsvarsdepartementet legger nå opp til en nærmest radikal endring av dagens utdanningssystem. Alt sentraliseres, det skal bli mer bruk av sivile studier, kortere utdanningslengde og større grad av ensretting. I dag er utdanningen praksisnær og tilpasset de ulike forsvarsgrenenes behov. Utdanningen som er blitt gitt, er antagelig en viktig suksessfaktor for at vi har hatt få tap i internasjonale operasjoner og nyter stor respekt i NATO til tross for beskjedne styrkebidrag. Våre ansatte produserer og leverer hver dag – i overkant av hva som er forventet.

Dette kan ikke kjøpes på sivile høgskoler eller oppnås gjennom en felles utdanningstilnærming i større avstand fra forsvarsgrenene og de operative miljøene. Dette er i tillegg meget mangelfullt og dårlig beskrevet i den fremlagte proposisjonen, annet enn at endringen blir beskrevet som «absolutt påkrevd» – blant annet for å frigjøre penger til annen virksomhet. Dette bekymrer for framtiden – for profesjonsutdanningen er en del av Forsvarets kjernevirksomhet.

Forsvarsministeren er sterk tilhenger av åpenhet og diskusjon om Forsvarets fremtid. Det som er sagt, høres bra ut. Det som er skrevet, viser åpenbart også en annen side. De store materiellinvesteringene, kutt av 1400 årsverk og ikke minst en stor grad av finansiering gjennom ytterligere effektiviseringer er etter mitt syn ikke bærekraftig.

Jeg håper derfor at ministeren kan fremlegge en bedre plan for hvordan dagens forsvar – det vi allerede har av materiell og personell – skal finansieres i de neste fire til åtte år, og hvordan departementet har planlagt driftsmidlene for fornyingen som kommer fra 2022. Dette er ikke tydelig i proposisjonen, og dette er en åpenbar svakhet som bør korrigeres.

– Min foreløpige konklusjon er at det som nå er fremlagt, ikke gir et bærekraftig forsvar av Norge, konkluderer Jahren med.