Det tar altfor lang tid før investeringer i nytt forsvarsmateriell gir operativ effekt. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det alvorlig. Det uttaler Riksrevisjonen i en knusende dom over Forsvarsdepartementets håndtering av innkjøpene til Forsvaret.

Det er Forsvarsdepartementet som er øverste ansvarlig for nyanskaffelser til Forsvaret, mens Forsvarsmateriell gjennomfører anskaffelsene. Forsvaret, på sin side, er eier og bruker det materiellet som anskaffes.

SVAKHETER I GJENNOMFØRINGEN
Riksrevisjonen har i hovedsak undersøkt hvordan investeringer i nytt forsvarsmateriell er blitt gjennomført i perioden 2020 til 2023 og er kommet til at svakhetene i gjennomføringen har ført til at Forsvaret ikke har oppnådd den operative evnen som er forutsatt.

Videre heter det at svakhetene har vært kjent, uten at Forsvarsdepartementet har klart å løse disse.

STERKT KRITIKKVERDIG
Dette karakteriserer Riksrevisjonen som «sterkt kritikkverdig» og er den sterkeste karakteristikken Riksrevisjonen gir. Skalaen går fra «ikke tilfredsstillende» via «kritikkverdig», til «sterkt kritikkverdig».

De neste tolv årene vil Forsvaret få bevilgninger på 1 635 milliarder kroner. Det er 611 milliarder mer enn i dag. Mye skal gå til investeringer i nytt materiell, blant annet nye ubåter, nye fregatter, nye maritime helikoptre og nytt luftvern.

– Skal Forsvaret klare å omsette bevilgningene i økt operativ evne, må anskaffelsene skje mer effektivt enn i dag. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon, med behov for å få nytt forsvarsmateriell raskt, haster det å utbedre svakhetene vi peker på i denne rapporten, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

FORSINKELSER ER NORMALT
Oppsummert går kritikken ut på:

– Investeringene tar altfor lang tid. Kraftige forsinkelser er normalt.
– De fleste investeringer holder seg innenfor budsjett, men prosjektene skaleres ofte ned i omfang og ytelse for å klare dette.
– Forsvaret har ikke beregnet godt nok hva det faktisk koster å drifte nytt materiell. Det gir risiko for at Forsvaret ikke har råd til å drifte materiellet de anskaffer.

MANGLER PERSONELL OG KOMPETANSE
Blant ankepunktene er at Riksrevisjonen i gjentatte rapporter har pekt på at Forsvaret mangler personell og kompetanse. Også i investeringsprosjekter er dette en stor utfordring, ifølge revisjonen.

Den nye langtidsplanen legger opp til et stort personell- og kompetanseløft, men det er krevende å få til og vil ta lang tid, heter det videre i rapporten.

Riksrevisjonen leverer også et gradert vedlegg der forhold som berører rikets sikkerhet er behandlet.

Les hele rapporten her.

Foto (Forsvaret): I juni i fjor meldte Forsvaret at de ville si opp kontrakten med NH Industries om innfasing av de nye NH90-helikoptrene, og kreve fem milliarder kroner tilbakebetalt. Hovedbegrunnelsen for oppsigelsen var store forsinkelser og lav pålitelighet på helikoptret. I tillegg det forhold at de systemer helikoptrene skulle utstyres med var foreldet.