Stortinget besluttet å ikke avgradere EOS-utvalgets rapport om Frode Berg-saken. Fremskrittspartiet fulgte regjeringen og satte en stopper for at Stortinget gjennom et lovforslag skulle kunne overprøve Forsvarsdepartementets beslutning om hemmeligholdelse.
I en artikkel i Aftenposten skriver forsvarsminister Frank Bakke Jensen at EOS-utvalgets rapport og sammendraget av den er gradert hemmelig etter sikkerhetsloven og at det ville fått alvorlige følger for nasjonale sikkerhetsinteresser dersom informasjonen var blitt gjort kjent for uvedkommende.
Han skriver at etterretningstjenestens operasjoner, kapasiteter og personell må skjermes fra offentlighetens innsyn og at når slike saker diskuteres i offentligheten, så betyr ikke det at E-tjenesten ikke blir kontrollert.
BEKVEMMELIGHETSHENSYN
Forsvarsdepartementet er fra Stortingets talerstol blitt beskyldt for å holde tilbake informasjon i Frode Berg-saken av bekvemmelighetshensyn. Det er også ved flere anledninger pekt på at rapporten fra EØS-utvalget gjerne kan offentliggjøres, fordi den ikke inneholder informasjon som må holdes tilbake av hensyn til rikets sikkerhet.
Om dette er en god nok begrunnelse for offentliggjøring kan man spørre seg. Ut fra hva vi vet om saken må vi regne det som relativt opplagt at det i EOS-rapporten fremkommer at Frode Berg var en brikke i en spionasjeoperasjon ledet av norsk etterretning. Det er i seg selv svært uvanlig – og i prinsippet uheldig – at en stat innrømmer at den driver etterretningsoperasjoner mot andre land.
Det skriver også forsvarsminister Bakke-Jensen i sitt innlegg i Aftenposten:
– Graderingen i denne saken har sammenheng med at vi som norske myndigheter hverken bekrefter eller avkrefter om det finner eller har funnet sted konkrete etterretningsoperasjoner i utlandet.
– Dette er et etablert prinsipp – et prinsipp det er viktig å holde fast ved. På sikt vil det gjøre vår etterretning mer utsatt og mindre effektiv om vi endrer dette, skriver han.
DEMOKRATISK KONTROLL
Betyr dette at vi får mindre demokratisk kontroll med våre hemmelige tjenester?
Kanskje tvert imot, ifølge stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Etter hennes mening ville en lov som gir Stortinget anledning til avgradering kunne begrense såvel EOS-utvalgets som andre kontrollorganers tilgang til gradert informasjon i fremtiden.
Også Morten Wold fra Fremskrittspartiet mener ifølge NRK at forvaltningen kan bli mer tilbakeholden med å oversende gradert informasjon til kontrollorganene, fordi man frykter at det vil kunne få konsekvenser for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Det var mindretallet i Stortingets presidentskap, Eva Kristin Hansen, Magne Rommetveit og Nils T. Bjørke, som fremmet lovforslaget om avgradering av EOS-rapporten.
HEMMELIGHOLD
Hva har man ønsket med en avgradering av rapporten?
Freddy André Øvstegård fra SV og Bjørnar Moxnes fra Rødt bruker begreper som hemmelighold og åpenhet.
– Det er Stortingets jobb å bidra til opprydding, ikke å hjelpe regjeringen med å legge lokk på alt og løpe fra ansvaret, sier Bjørnar Moxnes til NRK.
De mener begge at offentligheten bør få vite mer om hva EOS-utvalget mener om bruken av Frode Berg på etterretningsoppdrag i Russland.
– EOS-UTVALGET TILSTREKKELIG
I dagens artikkel i Aftenposten peker forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på at Stortinget allerede har adgang til nødvendig informasjon gjennom EOS-utvalget og at Stortinget slik det er i dag er satt i stand til å gjennomføre en fullverdig parlamentarisk behandling av utvalgets vurderinger og konklusjoner, samtidig som sikkerhetslovens krav etterleves.
Generelt mener han at en åpen og offentlig diskusjon er å foretrekke, men at hemmelighold i dette tilfellet ikke må tolkes som om man har noe å skjule.
– Det er ofte mer bekvemt å velge åpenhet fremfor ikke å bekrefte eller avkrefte opplysninger i det offentlige ordskiftet. Det er imidlertid en valgmulighet de hemmelige tjenestene ikke har, skriver forsvarsminister Bakke-Jensen.
