Russisk press på Ukraina et dilemma for NATO

Du er her:--Russisk press på Ukraina et dilemma for NATO

I første uke av desember møtes NATOs toppledere i Warszawa i Polen for å diskutere sikkerhetsutfordringene som forsvarsalliansen står overfor. Situasjonen i Ukraina blir et sentralt tema. NATO-landene må forholde seg til Russlands arrestasjon av tre ukrainske fartøyer og de 24 sjøfolkene som ble tatt i arrest utenfor Krim-halvøya.

Etter at Russland tok to ukrainske marinefartøy, en taubåt og et mannskap på 24 ukrainere i arrest i Kertsjstredet har spenningen økt betraktelig mellom de to landene. Ukrainas president, Petro Porosjenko har innført unntaksstilstand og innreisenekt for russiske menn mellom 16 og 60 år i frykt for at russere skal delta i væpnet kamp på ukrainsk jord.

Flere fremtredende politikere oppfordrer de to landene til dialog. Tysklands regjeringssjef Angela Merkel sa torsdag at det ikke finnes en militær løsning på konflikten.

Kertsjstredet er ansett som felles territorium mellom Russland og Ukraina, ifølge en avtale mellom de to landene som ble ratifisert i 2004. Stredet er den eneste sjøforbindelsen mellom Azovhavet i nord, der Ukraina har kystlinje, og Svartehavet i sør.

– Dette er en ekstremt viktig ferdselsåre for Ukraina, sier seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt til NTB. Det vil ifølge Bukkvoll få katastrofale økonomiske konsekvenser for sentrale ukrainske havnebyer dersom Russland skulle bestemme seg for å stenge Kertsjstredet permanent. Hvis dette skulle skje vil Ukraina måtte basere all skipsfart ut fra havnene på Svartehavets nordvestre bredd, noe som i vesentlig grad vil øke transportkostnadene.

Russland åpnet en ny bro over stredet i mai. Denne forbinder Krim-halvøya med det russiske fastlandet og skaper problemer for ukrainske skip. Ikke bare fordi broen er lavere enn vanlig standard, men også fordi det tar uforholdsmessig lang tid å komme gjennom Kertsjstredet. I juli tok det, ifølge ukrainske myndigheter over 24 timer, og etter dette har det bare økt. I en to-ukersperiode i sommer stanset Russland 148 skip.

Oberstløyntant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole er opptatt av USA og NATOs rolle i Ukraina-konflikten. I et intervju med  Dagbladet sier han at USA ønsker å bruke NATO for å få til en ytterligere eskalering av rivaliseringen mellom USA og Russland. Han forklarer hendelsen i Kertsjstredet med at Russland vil opprettholde en innflytelsessfære rundt sine grenser, at de er redde for at NATOs infrastruktur skal komme for nær den russiske grensen. – Landene som grenser til Russland, vil aldri få sikkerhet uten at Russland får sikkerhet, sier Heier til Dagbladet.

Kort tid før unntakstilstanden trådte i kraft meldte det russiske nyhetsbyrået Interfax at Russland snart skal utplassere nye S-400 rakettforsvarssystemer på den annekterte Krim-halvøya. Nyhetsbyrået RIA skriver at det nye S-400-systemet etter planen skal være i drift innen utgangen av 2018. Russland utplasserte også S-400-raketter på Krim i 2016.

Ukrainske medier melder at 32.000 russiske tropper, krigsskip og en betydelig mengde materiell, blant annet luftvernsystemet S-400, nå er samlet ved den okkuperte Krim-halvøya.

De to landene har vært i væpnet konflikt fra mars 2014 da Russland annekterte Krim-halvøya og gikk inn i Øst-Ukraina. Nesten 10.000 personer er drept. Nesten halvparten av dem er sivile. Ukraina har et svakt forsvar og kan vanskelig stå imot Russlands ønske om å opprettholde en innflytelsessfære rundt sine grenser uten støtte fra Vesten.

Når NATO møtes i Polen blir det viktig å oppnå samstemthet når det gjelder å takle kriser som den i Ukraina. Til forskning.no påpeker lederen for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) sin forskningsgruppe, Karsten Friis at medlemslandene i NATO stiller seg ulikt til Russland og i hvilken grad landet utgjør  en trussel.

– De baltiske landene og Polen synes mer bekymret enn de andre, mens andre snakker om å lette på EU-sanksjonene overfor Russland, sier Friis.

Friis mener imidlertid at toppmøtet etter alt å dømme vil styrke avskrekkingselementet i NATO – både for å avskrekke motparter i øst og for å berolige østlige medlemmer.

Av | 2018-11-30T17:18:55+00:00 30. november 2018|Kategorier: Nyheter|