Problemstillingen knyttet til russiske mannskaper på norske skip er aktuelisert etter at danske medier meldte om droner på et russiskbemannet fartøy i dansk farvann. Selv om det aldri ble bekreftet at dette konkrete skipet faktisk hadde droner om bord, illustrerer saken en underliggende problemstilling: Hvordan skal vi forholde oss til at det fortsatt seiler norskeide skip med russiske og kinesiske kapteiner og mannskaper, og hvilke konsekvenser kan det få dersom sikkerhetssituasjonen forverres ytterligere?

DISPOSISJONER FREM TIL 2029
I dag er det gitt dispensasjoner som gjør at russiske kapteiner kan føre norske skip helt frem til 2029. Dette innebærer at flere fartøyer i norsk internasjonalt farvann fortsatt har russiske offiserer på broen, til tross for krigen i Ukraina og en stadig mer spent sikkerhetspolitisk situasjon. Myndighetene har strammet inn, men fenomenet er fortsatt forbundet med en betydelig risiko.

Norges Forsvarsforening har tidligere pekt på at både fagforeninger og politiske miljøer lenge har advart mot å la russiske sjøfolk få slike unntak. Likevel er praksisen videreført – med henvisning til behovet for å sikre drift og rekruttering i den norske flåten.

HELT FREM TIL 2029
Sylvi Listhaug stilte tidligere i år et spørsmål til fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss om hvor mange russiske sjøfolk som har fått dispensasjon fra nasjonalitetskravet etter 22. februar 2022, brutt ned per år, og når disse dispensasjonene utløper.

I sitt svar opplyste statsråden at 875 russiske sjøfolk har fått påtegninger med førerrettigheter etter denne datoen, hvorav 134 har vært kapteiner. Tallene for kapteiner fordeler seg med 32 dispensasjoner i 2022, 46 i 2023 og 56 i 2024. Når det gjelder utløpstidspunkt, har 4 kapteiner dispensasjon som utløper i 2025, 29 i 2026, 31 i 2027, 32 i 2028 og 38 i 2029.

RISIKO I EN KRISESITUASJON
En uavklart side ved problemstillingen er hva som skjer dersom Norge skulle havne i krise eller krig. Hvem bemanner norske skip da, dersom sentrale posisjoner om bord innehas av russiske borgere? Kan man risikere at skip under norsk flagg blir brukt til uønskede formål – for eksempel til etterretning, transport av ulovlig utstyr eller som plattform for overvåkning med droner?

Dette er spørsmål som foreløpig ikke er gitt klare svar på. En nylig artikkel i Forsvarets forum peker på at Norge mangler konkrete planer for hvordan handelsflåten skal bemannes i en krigssituasjon.

OGSÅ KINESISTE KAPTEINER
Samtidig har problemstillingen fått en ny dimensjon: kinesiske kapteiner. Siden 1. januar 2023 har Sjøfartsdirektoratet gitt dispensasjon til hele 60 kinesiske kapteiner som nå fører skip under Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

Etter loven skal kapteiner på NIS-skip som hovedregel være norske statsborgere. Likevel er det altså gitt omfattende unntak, og kinesiske sjøfolk har i praksis overtatt en rekke lederroller i norsk handelsflåte. Også her reises det spørsmål: Hvilken sikkerhetsrisiko innebærer dette for Norge i en tid med økende geopolitisk rivalisering, og hvordan sikrer vi oss dersom forholdet til Kina skulle bli mer spent?

UAVKLART
Til nå har både regjeringen og Stortinget vært tilbakeholdne med å gi tydelige svar på hvordan Norge skal håndtere problematikken. På den ene siden står behovet for å sikre rekruttering og drift i en internasjonalt konkurranseutsatt bransje. På den andre siden står nasjonale sikkerhetshensyn og risikoen for at Norge kan bli sårbar dersom fremmede staters borgere innehar nøkkelposisjoner i flåten.

Norske skip er en del av landets samlede beredskap, og i en krisesituasjon vil det være avgjørende at de kan disponeres på en sikker og forutsigbar måte.

—

Foto (NTB): NIS-registrert skip.