NATO er blitt sterkere, men langt fra sterkt nok. I sin første årsrapport peker generalsekretær Mark Rutte i NATO på flere kritiske mangler i alliansens forsvarsevne: For lav produksjon i forsvarsindustrien, for treg innføring av ny teknologi, sårbare forsyningskjeder og utilstrekkelig sivil beredskap. Skal NATO kunne avskrekke Russland i årene som kommer, må tempoet i opprustningen økes betydelig.
Rutte legger et klart premiss for hele rapporten: Sikkerhetssituasjonen i Europa er forverret og mer kompleks enn på flere tiår.
Russlands krig mot Ukraina er fortsatt den dominerende trusselen. Samtidig beskriver han et bredere bilde av strategisk rivalisering, hybrid krigføring og økt geopolitisk spenning. Russland utfordrer ikke bare militært, men også gjennom sabotasje, cyberoperasjoner og systematiske forsøk på å teste NATOs reaksjonsevne.
Alliansens svar har vært å øke beredskapen og styrke tilstedeværelsen, særlig langs østflanken. Nye operasjoner for å beskytte kritisk infrastruktur og overvåke alliert territorium er etablert som en direkte respons.
TILBAKE TIL KJERNEOPPGAVEN
De nye regionale forsvarsplanene er nå operative og testes gjennom et omfattende øvingsprogram. I 2025 gjennomførte NATO over 120 fellesøvelser, i tillegg til mer enn 700 nasjonale øvelser.
Utviklingen av Allied Reaction Force – som nå er testet i større skala – er et konkret uttrykk for dreiningen mot høyere beredskap og rask respons.
EN HISTORISK OPPRUSTNING
Forsvarsutgiftene er det klareste uttrykket for endringen.
I 2025 nådde alle NATO-land målet om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar. Enda viktigere er beslutningen fra toppmøtet i Haag om at alliansen skal opp på 5 prosent av BNP til forsvar og sikkerhet innen 2035.
Dette betyr mer enn økte militære investeringer, også satsing på infrastruktur, cyberforsvar, innovasjon og sivil beredskap.
Ambisjonsnivået er hevet, men spørsmålet er om gjennomføringsevnen er god nok.
INDUSTRIEN HENGER IKKE MED
Det er særlig på dette punktet rapporten utfordrer – gapet mellom ambisjon og realitet er nemlig nokså tydelig.
Erfaringene fra Ukraina viser at moderne krigføring forutsetter en helt annen produksjonskapasitet enn det NATO-landene i dag har. Ammunisjon, droner og avansert elektronikk forbrukes langt raskere enn dagens produksjon.
Rutte skriver at det er behov for å øke produksjonen i forsvarsindustrien, sikre robuste og mindre sårbare forsyningskjeder og ikke minst styrke samarbeidet mellom stat og industri.
Tiltak som Rapid Adoption Action Plan er det som i teorien skal bidra til raskere innfasing av ny teknologi, men rapporten gir ingen bekreftelse på at tempoet er tilfredsstillende.
TEKNOLOGI OG BEREDSKAP
Den andre hovedutfordringen er omstilling.
Teknologisk utvikling – særlig innen droner, cyber og rom – skjer raskere enn tradisjonelle militære strukturer klarer å ta opp i seg. Dette forsøker NATO å kompensere gjennom økt satsing på innovasjon og samarbeid med kommersielle aktører.
I tillegg peker rapporten på en annen grunnleggende svakhet, nemlig den sivile beredskapen.
Energiforsyning, transport, kommunikasjon og helseberedskap blir en del av det militære bildet nå man snakker om forsvar. På dette området er det store forskjeller mellom medlemslandene – og betydelige mangler, ifølge Rutte.
UKRAINA SOM STRATEGISK TEST
Støtten til Ukraina er ikke bare et politisk spørsmål, men en test på NATOs evne til å håndtere langvarig konflikt.
Rapporten viser til fortsatt militær og økonomisk støtte, samt økt samarbeid med partnere utenfor alliansen, særlig i Indo-Stillehavsregionen.
Krigen i Ukraina fungerer som en læringsarena. NATO trekker erfaringer fra ukrainsk bruk av teknologi, logistikk og mobilisering – erfaringer som nå forsøkes integrert i alliansens egne planer.
NORDOMRÅDENE FÅR TYNGDE
For Norge er det særlig utviklingen i nord som er relevant.
Etableringen av Combined Air Operations Centre i Bodø CAOC BD, løftes frem som et viktig bidrag til å styrke NATOs operative evne i Norden og Arktis.
Samtidig viser øvelser i nordområdene at regionen får økt strategisk betydning. Kontroll over Nord-Atlanteren og Arktis blir igjen sentralt i NATOs planlegging.
—
Foto (Forsvaret): Fra pressemøte med forsvarsminister Tore O. Sandvik, NATO´s generalsekretær Mark Rutte og utenriksminister Espen Barth Eide på Setermoen under vinter øvelsen Cold Respons.
