Forsvarskommisjonen anbefalte en hurtig, men gradvis økning i forsvarsbudsjettet, med et første løft allerede i år. Men hva har partiene vært villig til å stille opp med så langt? Norges Forsvarsforening har sett på tallene.
6. oktober leverte regjeringen sitt forslag til forsvarsbudsjett. Budsjettet var på 91 milliarder kroner. I pressemeldingen som fulgte het det at dette representerte en økning på 15 milliarder fra saldert budsjett i 2023.
Ved en gjennomgang kunne vi imidlertid konstatere at budsjettøkningen reelt sett var minimal. Trakk man fra støtten til Ukraina, pris- og lønnsøkning, valutatap og bevilgninger som allerede var realisert gjennom stortingsvedtak, kom man reelt sett til en budsjettøkning ut over omforent langtidsplan/budsjettbane på ca. 1,9 milliarder kroner.
STORT GAP
Det var altså dette som skulle komme Forsvaret til gode i en situasjon med kritiske mangler. Til sammenlikning foreslo Forsvarskommisjonen et umiddelbart løft på 30 milliarder kroner ut over gjeldende budsjettbane, som en kompensasjon for underfinansieringen av nåværende struktur. Man ville kunne forvente at et slikt umiddelbart løft skulle kunne gjøres over de tre neste årene, hvilket skulle tilsi en økning i størrelsesorden 11 milliarder kroner per år, tatt prisstigningen i betraktning. Men det er altså hvis viljen er tilstede til å ta løftet allerede fra i år, men det var det altså ikke.
BEHOVET FOR AMMUNISJON
Den sterke anmodningen fra Nammo om å øke produksjonskapasiteten ved ammunisjonsfabrikken, i en situasjon med ekstrem mangel på artilleriammunisjon i hele Europa, inklusiv Norge, ble heller ikke tatt til følge fra regjeringens side. Først etter sterkt press fra opposisjonen gikk regjeringen med på å avsette to milliarder kroner til Nammo og noen andre. Dette skulle imidlertid vise seg å være en del av Nansen-pakken, som det allerede var budsjettmessig enighet om på Stortinget.
Under diskusjonen om saldert budsjett var det først og fremst bevilgninger til Nammo som sto i fokus. Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre var de fremste pådriverne, med forslag om en økning på henholdsvis 1,1, 0,8 og 0,4 mrd. kroner til dette formålet. Hverken MDG, SV, Rødt eller Krf fant det nødvendig å be om mer støtte til norsk ammunisjonsproduksjon.
OFFENSIV
Et annet spørsmål som har vært i fokus er støtten til Ukraina. Her har regjeringen tildels vært offensiv. Regjeringen gir på sine nettsider en oversikt over hvor mye Norge til enhver tid har gitt i økonomisk støtte til Ukraina og nabolandene. I tillegg kommer selvfølgelig støtte i form av opplæring etc.
Støtten fordeles også på ulike departementer, men ser vi isolert på den støtten som går over forsvarsbudsjettet for 2024, så er denne på 4,5 mrd. kroner, i tillegg til donasjoner. Her har Venstre og MDG foreslått en økning i årets budsjett på 3,4 mrd. kroner, altså totalt å støtte Ukraina over forsvarsbudsjettet med nesten åtte mrd. Ingen av de øvrige partiene har i sine alternative budsjetter bedt regjeringen om å øke bevilgningene til Ukraina ut over det regjeringen selv har lagt opp til, så vidt vi kan se.
VENSTRE EN KLAR VINNER
Hvis vi skal oppsummere dette og se på partienes villighet til å bevilge mer penger over dagens forsvarsbudsjett, fremstår Venstre som en klar vinner, dersom du tar med støtten til Ukraina. Med støtten til Ukraina kommer MDG som en god nummer to, med FrP på tredjeplass.
Spørsmålet er imildertid hvor relevant det er å ta med Ukraina-støtten i regnestykket, noe Høyres forsvarspolitiske talsperson, Ine Erikksen Søreide har pekt på.
FRP VILLE GI MEST TIL FORSVARET
Dersom vi ser på hvilke partier som denne gangen har foreslått de størst bevilgningene til selve Forsvaret, fremstår Fremskrittspartiet som vinneren, med en økning ut over regjeringens opprinnelige budsjettforslag på 2,0 mrd. kroner. Så følger Venstre med 1,6 mrd., Høyre med 1,3 mrd. og Rødt med en økning på 0,7 milliarder kroner.
I denne artikkelen har vi tatt høyde for hva partiene har foreslått av økninger i forsvarsbudsjettet, ikke forslag til reduksjoner, eller overføringer til andre kapitler.
GIR MED DEN ENE, TAR MED DEN ANDRE
Et eksempel er SV, som i sitt alternative budsjett foreslår økninger på enkelte områder, men tar man fratrekkene i betraktning, kommer SV ut med null. I debatten kan man altså oppfatte SVs ønske om å innkalle 2800 flere til førstegangstjeneste som positivt. På den annen side kan entusiasmen bli noe redusert når SV vil spare 300 millioner kroner på å trekke norske styrker ut fra utenlandsoppdrag og å redusere bevilgningene til Etterretningstjenesten med nesten 400 millioner kroner i forhold til regjeringens budsjett.
Konklusjonen må likevel være at de fleste toneangivende partiene ønsker å øke den norske delen av forsvarsbudsjettet noe, men at ingen har tatt til seg Forsvarskommisjonens råd om en umiddelbar økning på anslagsvis 11 mrd. kroner årlig de nærmeste tre årene. Selv med en opptrapping som er lavere de to første årene første året, og med et jafs det tredje året, er partienes svar på kommisjonens anbefaling svært beskjeden der vi står i dag.
—
Foto: Forsvaret (hovedbilde).