NATO tar nå initiativ til å finansiere et prosjekt som skal gjøre internett mindre sårbart for forstyrrelser ved å omdirigere informasjonsstrømmen ut i rommet, i tilfelle undersjøiske kabler blir angrepet, eller kuttet ved et uhell.

Målet er å utvikle et såkalt hybridnettverk, bestående av en kombinasjon av undersjøiske kabler og satellittkommunikasjon, og på denne måten sikre opprettholdelsen av en robust internett infrastruktur med en kontinuerlig dataflyt over hele verden.

95 prosent av all kommunikasjon skjer via undervannskabler. Dette er kabler som utgjør selve ryggraden i det globale internettet og formidler det meste av eposter, nettsider, videosamtaler og internasjonal kommunikasjon ellers. Kablene finnes så å si overalt, mellom kontinenter, i passasjer som Suezkanalen og strategisk plassert i mer begrensede områder.

HVERT ÅR KUTTES 150 KABLER
Hvert år kuttes anslagsvis 100 til 150 undersjøiske kabler. Det skjer først og fremst ved uhell med fiskeutstyr, men potensialet for sabotasje er stort. Bekymringen for at dette skal skje er også stort.

Flere funn tyder på at den nesten 4,5 kilometer lange norske kabelen som forsvant utenfor Vesterålen i november 2021 var utsatt for sabotasje. Russiske trålere krysset kablene i Vesterålen mer enn 140 ganger før hendelsen.

SVALBARDKABLENE
Utenfor Svalbard forsvant signalet fra en av de to kablene som forbinder Svalbard med verden forøvrig. Flere av de samme russiske fiskefartøyene som dukket opp utenfor Vesterålen, dukket også opp utenfor Longyearbyen før det skjedde.

Sårbarheten som spesielt knytter seg til sjøkabler ble fremhevet av uforklarlige feil i flere kabler utenfor kysten av Vest-Afrika i mars i år. Dette førte til store brudd på Internettforbindelsen og berørte minst ti nasjoner.

SABOTASJE
Også en rekke kabelfeil i Østersjøen har reist mistanke om sabotasje. Et eksempel er telekabelen mellom Estland og Sverige, der feilen oppsto omtrent på samme tid som den kjente gasslekkasjen i Østersjøen.

Hybridnettverksprosjektet som NATO har tatt initiativ til å støtte, finansieres delvis gjennom NATOs «Science for Peace and Security-program (SPS)».

Prosjektet har som mål å produsere en fungerende prototyp innen to år og vil samle eksisterende teknologier, behandle juridiske utfordringer, og fremme et internasjonalt samarbeid på området, mellom NATO-allierte og partnere, inkludert USA, Island, Sverige og Sveits.

I løpet av de neste to årene skal forskerne og industrien utvikle og demonstrere en testplattform i det svenske marine teknologisenteret i Karlskrona, Sverige.

Prosjektet ledes fra Cornell University i USA.

—

Faksimile: TeleGeography