Savner planer for hvordan den norske flåten skal bemannes i krig

For kort tid siden endret regjeringen praksisen med å gi russiske kapteiner dispensasjon fra regelen om at norske NIS-skip skal bemannes med kapteiner fra Norge eller EØS. Før praksisen ble endret gjennomførte Sjømannsforbundet en undersøkelse som viste at to av fem sjøfolk vil forlate yrket hvis det blir krig. Sjømannsforbundet savner planer for hvordan den norske flåten skal bemannes i krig.

Det var på høy tid at regjeringen endret praksisen med dispensasjoner. Spørsmålet er imidlertid i hvilken grad det bidrar til å gjøre sjøfolkene mer lystne på å fortsette yrket sitt hvis det skulle oppstå en situasjon som kan føre til krig. Mye står igjen.

IKKE TILBAKEVIRKENDE
For det første vil det ta tid før dispensasjonsordningen er opphørt, i og med at regjeringen ikke vil trekke tilbake de dispensasjoner som allerede er gitt. De blir bare ikke fornyet, noe som betyr at det i verste fall vil ta fire år før ingen lenger har dispensasjon, ettersom fire år er normal varighet når dispensasjon blir gitt.

Det andre er om norske myndigheter vil gjøre nok for å informere sjøfolkene. I samme undersøkelse sier 96 prosent av de spurte at de har behov for mer informasjon om hva som kan vente dem i krig. De savner også øvelser som kan gjøre dem mer klar for en slik situasjon.

SAVNER PLANER
Til bladet FriFagbevegelse sier forbundsleder Kurt Inge Angell i Sjømannbsforbundet at han savner planer for hvordan den norske flåten skal bemannes i krig og informasjon fra myndighetene.

Her sier også Sjømannsforbundets advokat, Terje Hernes Pettersen, at sjøfolkene også må få god informasjon om hvilke rettigheter og plikter de har ved en sikkerhetspolitisk krise eller i krig.

– Dersom en kritisk situasjon bryter ut, forventer jeg et skred av henvendelser fra medlemmer om juridiske spørsmål knyttet til tjenestegjøring, herunder rettigheter som følger av krigens folkerett. Derfor jobber Sjømannsforbundet nå aktivt med å få klarhet i de juridiske rammene, sier advokaten.

REDERIFORBUNDET VEGRER SEG
Norges Rederiforbund og Kystrederiene har lenge motsatt seg å endre reglene, fordi man frykter det vil føre til mannskapsmangel eller utflagging. Man har samtidig argumentert med at flere kapteiner både har russisk og hviterussisk statsborgerskap, og at en endring dermed ikke vil gi den ønskede effekt.

– Det er naivt å tro at skip bemannet med russiske kapteiner kommer til å følge ordre fra den norske regjeringen istedenfor ordrer fra Putin-regimet, når de har hjem eller familie i Russland, sa forbundsleder Kurt Inge Angell i Norsk sjømannsforbund i en artikkel I Kystens Næringsliv.

I samme artikkelen rettet Angell sterk kritikk mot Norges Rederiforbund og Kystrederiene, som han mener har utfordret norsk sikkerhetspolitikk ved å motsette seg en endring av dagens praksis.

HVA MED ANDRE NASJONER?
Han har også liten sans for rederiorganisasjonenes argumentasjon, når de argumenterer med at mange russiske kapteiner også har hviterussisk statsborgerskap.

– Selvsagt skal ikke dispensasjon gis i et slikt tilfelle, sier Angell, som for øvrig mener Hviterussland burde være på samme liste som Russland.

– Her snakker vi om norskregistrerte skip som skal kunne bistå Norge i en eventuell krise- eller krigssituasjon. Da må vi legge til rette for at myndigheter og regjering kan ha kontroll, sa Angel i et innslag i Dagsnytt 18 forrige fredag.

I det samme programmet stiller programlederen spørsmål til fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss om det blir noen kontroll, nå etter at ordningen er endret. Og hvorfor ikke den nye ordningen har tilbakevirkende kraft.

Til dette svarte næringsministeren at dette er en helhetsvurdering og tiltak over tid for å begrense omfanget av russiske kapteiner på norske skip. Det er viktig å ha et godt samarbeid mellom myndighetene og aktørene. Vi vet hvor viktig handelsflåten er, hva den betyr når vi tenker beredskap i krise og krig.

227 RUSSISKE KAPTEINER
Ministeren kunne samtidig opplyse at det 2. oktober i år var 227 russiske kapteiner med dispensasjon. Hvor mange russere som har fått dispensasjon på basis av at de har hviterussisk pass, vites ikke.

Det er kanskje ikke så rart at norske sjøfolk er engstelige for å fortsette i yrket.

– Like etter Tysklands invasjon av Norge under andre verdenskrig ble 30.000 norske sjøfolk i utenriksfart pålagt arbeidsplikt. Dette er den mest omfattende og risikofylte arbeidsplikten noen yrkesgrupper i Norge har blitt pålagt, sier forbundsleder Angell.

MED KRIGEN I MINNE
I løpet av fem år døde over 4.000 sjøfolk i tjeneste for den norske stat på sjøen under krigen. I dag peker sjøfolkene på viktigheten av militær beskyttelse.

– Sommeren 1940 streiket norske sjøfolk fordi konvoiene fra USA til Storbritannia var altfor dårlig beskyttet. Norske sjøfolk døde i hopetall i denne fasen, og sjøfolkene vegret seg for å tjenestegjøre. Jeg er derfor ikke overrasket over at sjøfolk også i dag peker på militær beskyttelse som det viktigste for om de skal fortsette tjenesten, sier forbundslederen til FriFagbevelgelse.

—

Foto (NTB): NIS-registrert norsk skip