To forskere på Handelshøyskolen BI har undersøkt i hvilken grad kriser er et tema på Stortinget. Resultatet er nedslående.
Etter å ha undersøkt 233.000 taler i Stortinget i perioden 1999 til 2020 fant professor Jon H. Fiva og stipendiat Oda Nedregård at ordet pandemi bare var brukt i 81 taler i perioden. De fleste av disse talene kom i etterkant av svineinfluensaen i 2009, og rett etter at koronakrisen var et faktum økte oppmeksomheten betraktelig.
Disse opplysningene fremkommer i en artikkel i Aftenposten, forfattet av de to forskerne.
I artikkelen viser de to til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lenge har vurdert pandemi og legemiddelmangel som sannsynlige hendelser. Tilsvarende virker det som om det er lite oppmerksomhet rundt andre hendelser som utgjør størst risiko ifølge DSB, som atomulykker og store fjellskred. Forskerne spør om det må en krise til før politikerne våkner.
Fiva og Nedregård ser et liknende mønster for terrorberedskap. Her økte oppmerksomheten rundt temaet dramatisk etter 22. juli 2011, for deretter å falle tilbake til omtrent samme nivå som i årene før tragedien rammet Norge.
Internasjonale studier viser at velgere foretrekker handlekraftige politikere i krisesituasjoner, men at de i liten grad verdsetter investeringer i samfunnssikkerhet, ifølge forskerne. Kriser egner seg dessuten dårlig som valgflesk, noe som kan føre til at samfunnet underinvesterer i samfunnssikkerhet og beredskap.
Det grunn til å stille spørsmål om ikke politikerne burde tatt tydeligere grep etter at DSB fremla sin rapport i 2019, heter det i artikkelen. Den siste tiden har helsevesenet rapportert at de mangler store mengder smittevernutstyr, men lite er som kjent gjort for å skaffe det.
Det er fint å snakke om helseberedskap under en pandemi, men enda bedre å gjøre det før, heter det i artikkelen.
Foto: Forsvaret
