USA vurderer nå om Tomahawk-kryssermissiler kan overføres til Ukraina — en beslutning som både kan endre det strategiske bildet og skape politisk spill i Washington og Moskva. Generalløytnant Arne Bård Dalhaug advarer om at effekten avhenger av antall og evne til å trenge igjennom russisk luftvern, og at politiske signaler også bærer stor vekt.

Hvor sannsynlig er det egentlig at Ukraina får levert langtrekkende Tomahawk-kryssermissiler fra USA – og hva vil det bety om det skjer? President Zelenskyj har lenge ønsket seg våpenet som kan ramme strategiske mål dypt inne i Russland, men tekniske, politiske og logistiske hindringer gjør utsiktene høyst usikre. Samtidig antyder president Trump at en beslutning er tatt – men med klare forbehold.

ANTYDER BESLUTNING – MEN MED FORBEHOLD
President Donald Trump har den siste uken sagt at han «på en måte har tatt en beslutning» om å åpne for salg eller overføring av Tomahawk-kryssermissiler til Ukraina, via NATO-allierte eller direkte. Men han har samtidig lagt til at han ønsker å vite hva Ukraina planlegger å bruke missilene til før en eventuell godkjennelse.

Uttalelsen viser en mulig politisk dreining i Washington, men også den forsiktigheten som preger forholdet mellom USA og Ukraina når det gjelder våpen med stor rekkevidde og strategisk effekt.

Ifølge kilder gjengitt av Axios og Reuters foregår det nå tekniske og politiske samtaler mellom de to landene, men uten formell beslutning om leveranse.

Trumps noe vage formuleringer om temaet kan også være et tegn på at han vil skape usikkerhet vis a vis Russland.

POLITISK SEIER
Ukraina-ekspert og president i Norges Forsvarsforening, generalløytnant Arne Bård Dalhaug, mener at utfallet får betydelige konsekvenser for den politiske balansen:

– Hvis det nå skulle vise seg at missilene ikke skulle bli levert etter all støyen som har vært, vil Kreml tolke dette som en stor politisk seier. Igjen vil Putin tenke, uavhengig av hva som egentlig er årsaken, at han har maktet å manipulere Trump, og etterlatt inntrykk er at Trump igjen er blitt tatt ved nesen av Kreml. Dette vil igjen føre til en svekket vestlig avskrekking overfor Moskva, sier Dalhaug.

Han legger til at Putins regime følger nøye med i hvordan vestlige ledere håndterer slike spørsmål.

VÅPEN MED STRATEGISK BETYDNING
Tomahawk-missilet, utviklet i USA og brukt i flere konflikter siden 1990-tallet, har en rekkevidde på over 2 000 kilometer og kan utstyres med konvensjonelle eller kjernefysiske stridshoder.

For Ukraina vil et slikt våpen representere en dramatisk utvidelse av rekkevidden mot russiske mål, inkludert militære installasjoner, oljeanlegg og logistiske knutepunkter langt bak frontlinjene.

Dalhaug fremholder imidlertid at betydningen av en eventuell leveranse først og fremst vil avhenge av antallet og missilenes evne til å trenge gjennom russisk luftvern:

GJENNOMTRENGNINGSEVNE
– Hvor viktig en eventuell leveranse til Ukraina vil bli gjenstår å se. Det vil først og fremst være avhengig av hvor mange missiler Ukraina vil få og ikke minst hvilken gjennomtrengningsevne missilet vil ha i møte med russisk luftvern. Vi vet at USA har f.eks. selv brukt over 100 missiler i enkeltoperasjoner mot militsen i Yemen og det utslettet på ingen måte Houthienes militære kapasitet, og her var luftvernet i praksis fraværende, fremholder Dalhaug.

Årsproduksjonen av Tomahawk basert på åpne kilder er klart under hundre og det antas at USAs egen beholdning er minst 2000, men i beste fall neppe noe særlig over 3 000. Disse tallene peker i retning av at en eventuell leveranse antallsmessig trolig vil være tosifret.

Analytikere peker på at Tomahawk først og fremst vil ha strategisk og psykologisk betydning – ikke nødvendigvis endre krigsforløpet på slagmarken, men legge press på Russland og øke kostnadene ved fortsatt å føre krig.

PRAKTISKE UTFORDRINGER
Selv om Ukraina skulle få tilgang til Tomahawk, gjenstår også flere praktiske utfordringer. Rakettene er normalt designet for utskyting fra skip, ubåter eller spesialiserte bakkesystemer – kapasiteter Ukraina ikke besitter i dag.

Ifølge ukrainske eksperter kan missilene avfyres fra sylindriske beholdere, som kan monteres på kjøretøy eller i mobile landbaserte plattformer. USA har mange utrangerte utskytere fra marinen som i prinsippet kunne gjøres tilgjengelige, men det krever tilpasning.

Et annet hinder er programvaren knyttet til navigasjon og målstyring. Ukraina er her avhengig av at USA gir tilgang til de nødvendige systemene – en beslutning som i seg selv er politisk sensitiv.

IKKE TESTET I KAMP
Dalhaug peker samtidig på at missilet teknisk sett har gode egenskaper, men at det aldri har vært prøvd mot et moderne luftvernsystem:

– Når det gjelder evne til å trenge gjennom fiendtlig luftvern ansees Tomahawk å ligge høyt, men det må sies at systemet har aldri vært testet mot et godt luftvernsystem i kamp. Missilet er i realiteten et førerløst fly og det er ikke stealth, og både russiske S-300 og S-400 kan i prinsippet skyte ned Tomahawk, men det er selvsagt avhengig av hele luftvernsystemet Russland har.

Han tror også effekten av en eventuell bruk av Tomahawk-missiler er noe som ligger noe inn i fremtiden.

ADVARER – MEN INNRØMMER SYMBOLSK EFFEKT
Kreml har reagert skarpt på de amerikanske diskusjonene. Talsmann Dmitrij Peskov har advart om at leveranse av Tomahawks vil bli sett som en alvorlig eskalering, og påpekt at missilene kan bære både kjernefysiske og konvensjonelle stridshoder.

Dalhaug avviser dette som russisk retorikk:

– Jeg tror vi allerede i utgangspunktet kan slå fast at dersom Ukraina skulle få Tomahawk, så er ikke det noen eskalering av krigen, slik Putins talsperson, Peskov forsøker å fremstille dette. Han prøver å gjøre et poeng av at Tomahawk også kan bære atomstridshoder, sier Dalhaug.

– Det han «glemmer» å si er at helt siden Russland startet storkrigen mot Ukraina har landet skutt tusenvis av ballistiske raketter og kryssermissiler som alle kan bære også atomstridshoder. Dermed er den delen av debatten parkert. Tomahawk er ikke i prinsippet noen annen våpentype enn det Russland allerede har skutt mot Ukraina i flere år, fortsetter Dalhaug.

EGNE OG ALLIERTE ALTERNATIVER
Mens Tomahawk-diskusjonen pågår, mottar Ukraina allerede langtrekkende våpen fra andre allierte. Storbritannia har levert Storm Shadow og Frankrike SCALP-EG, begge kryssermissiler med rekkevidde over 250 kilometer og høy presisjon. Disse har vist seg effektive mot russiske militære installasjoner på Krim og i de okkuperte områdene.

Samtidig utvikler Ukraina egne våpen. Landets forsvarsindustri har lansert Neptune-missiler i landmålsversjon, og den private produsenten Fire Point produserer daglig langtrekkende droner og Flamingo-missiler som stadig forbedres i rekkevidde og presisjon.

Ifølge Financial Times mottar Ukraina også etterretningsstøtte fra USA og andre vestlige land for å finne mål dypt inne i Russland – et samarbeid som har gjort flere langtrekkende angrep mulig allerede.

HEVER STØTTEN
Slik situasjonen står i oktober 2025, er leveranse av Tomahawk fortsatt usikker. Men prosessen sender et tydelig signal til Russland om at Vesten vurderer å heve støtten til et nytt nivå – og at Ukraina uansett, gjennom allierte og egen produksjon, er på vei mot en fremtid der langtrekkende våpen blir en naturlig del av forsvarsevnen.