Er det nok med to langtrekkende luftvernsystemer for å beskytte Norge? Og er det vi eller amerikanerne som skal beskytte Rygge? Dette er spørsmål ekspertisen stiller seg etter at politikerne er blitt enige om Forsvarets langtidsplan.

– Det er en absolutt forbedring at politikerne går inn for to langtrekkende systemer og prioriterer Oslo-området, men vi har hele tiden gjort oppmerksom på at Norge trenger tre systemer. Det er pensjonert brigader fra Luftforsvaret, Øyvind K. Strandman, i dag styremedlem i Luftmilitært Samfund, som sier dette til Norges Forsvarsforening.

Strandman er en av Norges fremste eksperter på Luftvern.

BERØMMER POLITIKERNE
Brigaderen berømmer politikerne for at de har forstått betydningen av å beskytte militære og sivile objekter mot missilangrep. Det er likevel viktig å være realistisk. I en tilspisset situasjon er vi fortsatt meget sårbare for angrep, ikke bare på militære, men også på sivile mål.

Denne uke besluttet regjeringen å støtte Ukraina med over en milliard kroner for å sikre ukrainsk kraftforsyning. Russland gjennomfører massive og systematiske angrep for å slå ut kraftforsyningen i Ukraina, konstaterte statsminister Jonas Gahr Støre. Så er det også slik at erfaringene fra Ukraina viser at det ikke bare er militære mål som er truet i en krig.

HVA SKAL BESKYTTES?
I Utenriks og forsvarskomiteens innstilling til langtidsplanen for Forsvaret gikk samtlige partier inn for å anskaffe to langtrekkende systemer, hvorav ett av de to skal dekke Østlandsområdet. Dette i tillegg til til sammen seks systemer av typen NASAMS.

I innstillingen sies det ikke noe om hvilke områder det andre langtrekkende systemet skal dekke.

– Vi har hele tiden sagt at Norge har behov for tre langtrekkende systemer med kapasitet mot taktiske ballistiske missiler, ett i Osloområdet, ett i Trøndelag og et i Nord-Norge, sier Øyvind Strandman.

Tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sa det samme: Norge trenger tre langtrekkende luftvernsystemer i tillegg til NASAMS. Langtrekkende luftvern er en forutsetning for å kunne beskytte vitale områder som befolkningssentra og allierte mottaksområder mot ballistiske missiler.

ET LAGDELT LUFTVERN
I en artikkel i Forsvarsforum påpeker sjefen for Luftforsvarets våpenskole, Kristian Lyssand at et langtrekkende system ikke er tilstrekkelig for å beskytte befolkningen mot alle typer trusler som kommer gjennom luften.

Et fiendtlig angrep vil etter all sannsynlighet bestå av en miks av ballistiske missiler, kryssermissiler, fly og droner av ulike slag, sier Lyssand.

–  Det er derfor også nødvendig å ha et lagdelt luftvern med ulike egenskaper samt tilstrekkelig mengde med missiler og luftvernammunisjon som kan møte de ulike truslene, sier han, og viser til Irans enkeltangrep mot Israel med over 300 missiler og droner.

HVA MED RYGGE?
Langtidsplanen la opp til en dobling av antall NASAMS-systemer, fra tre til seks i Luftforsvaret og fra ett til to i Hæren. Det går ikke klart frem av langtidsplanen hvor disse skal plasseres:

I langtidsplanen for Forsvaret heter det at «evnen til å understøtte luftoperasjoner i hele landet forsterkes gjennom utvikling av Ørland, Evenes og Rygge flystasjoner med høy oppsetningsgrad og korte klartider». Videre «Luftforsvarets operative virksomhet utvikles med utgangspunkt i de tre flystasjonene Ørland, Evenes og Rygge».

Men så følger: «Ørland og Evenes øker kapasiteten for å understøtte en styrking av luftvernet og utvikles med økt kapasitet på forlegning, graderte operasjonsfasiliteter og skyte- og øvingsfelt».

Hvor ble det av Rygge, spør Luftmilitært samfunn i sitt høringsnotat.

Kan det tenkes at USAs satsing på Rygge, med store investeringer for bla å kunne operere verdens mest avanserte kampfly, F 22, skal sikres med eget luftvern som er underlagt amerikansk kontroll?

POLITISK AKSEPTABELT?
Hvorvidt man tenker seg at amerikanerne skal sørge for dekning på Rygge er uvisst, men ifølge de eksperter Norges Forsvarsforening har snakket med, må man kunne spørre seg om det i så fall er politisk akseptabelt. Luftmilitært Samfunn er klar på at skal lufttrusselen mot Osloområdet møtes, må to NASAMS batterier også lokaliseres hit. Først med et langtrekkende system og NASAMS vil vi ha et lagdelt luftvern, eller et luftverncluster, som har effekt i alle høydeskikt.

HAAKONSVERN OG BERGEN?
Nok en problemstilling som åpner seg i tilknytning til anskaffelse av luftvern er en gryende protest mot at ikke Haakonsvern og Bergensområdet er tilstrekkelig dekket.

– Haakonsvern er Nord-Europas største marinebase. Tre av seks landanlegg for olje og gass ligger i Vestland fylke. Det er åpenbart at dette har stor nasjonal betydning, og er mål for fiendtlige makter, sier oberstløytnant Christoffer Thomas Knutsen, som er avtroppende sjef ved HV-09.

I Forsvarsforum viser han til at alt som har militær verdi, og som kan bidra til krigsinnsats, vil være legitime mål dersom Norge skulle bli involvert i en væpnet konflikt.

—

Foto: NTB