En positiv følgeeffekt av krigen i Ukraina er at viljen til tettere integrering i NATO er større enn tidligere. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, har vi sett en kraftig økning av allierte havnebesøk i Norge, forteller sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal til Norges Forsvarsforening. Han mener nordområdene får stadig større betydning.

Før 2022 lå vi typisk på vel 150 allierte havnebesøk i Norge i året. Dette har nå for lengst passert 350.

Berdal trekker spesielt frem samarbeidet med Storbritannia, der Norge de senere år har arbeidet tettere og tettere med britiske plattformer. Norge kan lynraskt fases inn i større flåtestyrker og operere sømløst med britiske hangarskipsgrupper. Tilsvarende utvikling har vi hatt med USA, forteller Berdal.

VÆRE TILSTEDE
– Det er viktig at vi er i stand til å snakke med hverandre. I dag kommuniseres det med lysets hastighet. Det er nødvendig for å få full effekt av vårt sensorutstyr og våre våpen, sier Berdal.

For Norge og Sjøforsvaret handler det først og fremst om å være tilstede.

– Som nasjon må vi vise vilje til å være tilstede langs kysten, at vi patruljerer norske havområder, slik at vi klarer å bygge en god situasjonsoversikt, og ikke minst situasjonsforståelse. I tillegg må vi alene – og sammen med allierte – sørge for å skape tilstrekkelig avskrekking og beroligelse i den nordlige delen av Europa.

En viktig oppgave fremover blir å utnytte de muligheter som ligger i svensk og finsk NATO-medlemskap, understreker kontreadmiralen.

KREVENDE
– Vi må erkjenne at det er en krevende reise de to nye NATO-medlemmene har begitt seg ut på, sier Berdal. Han konstaterer at det er et stykke frem.

– Å bli integrert i NATO på papiret er en ting, noe annet er det å få til samarbeidet i praksis. En ytterligere integrering vil kreve en nokså stor innsats fra våre nye NATO-medlemmer. Norge og andre land må strekke seg langt for å få løftet Sverige og Finland, slik at forsvarsalliansen kan bli enda sterkere, sier Berdal.

Nå har regjeringen lagt frem sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret og kontreadmiralen er fornøyd med regjeringens ambisjoner. Han er spesielt positiv til at Norge går inn for å skaffe minst fem undervannsbåter.

KLOK SATSING
– Fra Sjøforsvarets side er vi 100 prosent sikker på at det å investere i ubåter er viktig og klokt av Norge. Norskekysten er et av de mest krevende områdene i verden å operere ubåter og det gir oss en vanvittig hjemmebanefordel å ha et sterkt maritimt forsvar å kunne ha ubåter langs norskekysten og i norske interesseområder.

Undervannsbåter er ifølge Berdal en kapasitet som i svært liten grad er sårbar, slik vi ser andre enheter i stadig økende grad blir.

– Med satellitter i verdensrommet, droner og en rekke overvåkingskapasiteter, så er det etterhvert bare to steder å gjemme seg på denne planeten, og det er enten under vann, eller dypt nede i kjellere og tuneller i storbyer. Alle andre steder kan du stort sett bli observert, enten det er fra verdensrommet, eller fra fly, fra droner eller tilsvarende, understreker Berdal.

TILSTEDE HVOR
Mange lurer på hvilken rolle den nye flåtestrukturen vil få i NATO-samarbeidet og hvilken rolle Norge vil få i forsvaret av nordlige områder i tiden som kommer.

Berdal tror ikke Norge vil få noen økt tilstedeværelse i Østersjøen. Norge har lenge prøvd å bidra fast til NATOs stående styrker, både NATOs stående fregattstyrke og NATOs stående minerydderstyrke. Når vi har norske enheter som deltar der, så er Norge med i Østersjøen hver gang NATO er der inne.

Bortsett fra det tror kontreadmiralen at de fartøyene vi får i Sjøforsvaret først og fremst må patruljere norskekysten, Barentshavet og norske havområder, og kanskje også være forberedt på å bidra i Rødehavet, utenfor Gaza eller andre steder i tiden fremover.

– Vi må på vegne av NATO, og på vegne av vår egen nasjon, sørge for at vi klarer å holde kontroll i egen bakgård, sier Berdal.

GRENSELINJENE
Når det gjelder hvilken rolle Norge vil ha i det fremtidige NATO, så er det så langt noe usikkert hvor grenselinjene skal gå.

I det daglige forholder Norge seg til NATOs maritime hovedkvarter, Northwood, like nordvest for London. Herfra styrer NATO operasjonene i våre nærområder. Northwood sorterer igjen både under hovedkvarteret i Brunsum i Nederland og hovedkvarteret i Norfolk i Virginia i USA.

– Det store spørsmålet for tiden er hvor grensen vil gå. Vil grensen gå et sted i Østersjøen, eller ved innløpet til Østersjøen? Dette er ennå ikke avgjort, forteller Berdal.

At Norge vil spille en stadig viktigere rolle i nord, er nokså åpenbart, både når det gjelder avskrekking, og ikke minst beroligelse, med de erfaringer Norge har.

ØKENDE INTERESSE
Berdal bekrefter at interessen for nordområdene er økende.

– Det er ingen tvil om at Kina har en økende interesse i Arktis. Kina er jo den nasjonen som har flest isbrytere under bygging. I tillegg har Kina de siste ti årene ved gjentatte anledninger prøvd å kjøpe opp eiendommer i Arktis, eksempelvis på Grønland, på Island, og de har vel også snust på eiendommer på Svalbard, sier Berdal.

– Fra norsk side frykter vi aller mest at Svalbard kommer i spill på en eller annen måte, sier kontreadmiralen.

KOLA-HALVØYA VIKTIGERE
– På russisk side blir det nye at Russland får en mye lenger grense mot NATO, og det at Østersjøen mer eller mindre er blitt et NATO-område, så er det ingen tvil om at Kola-halvøya er blitt enda viktigere for Russland. Og det at Russland har hatt utfordringer med sin krigføring i Ukraina, og møtte langt større motstand enn de hadde forventet – og står i en krig på tredje året – gjør nok at spesielt kjernevåpen på Kola, er viktigere for Russland enn noensinne, sier kontreadmiralen.

– Jeg tror Kola og Barentshavet er blitt enda viktigere for Russland, samtidig som Russland helt sikkert føler seg ltt mer presset nå i Østersjøen med Finland og Sverige som medlemmer. Det er ingen tvil om at begge disse havområdene, på grunn av den spenningen som ligger der, har fått enda større betydning, sier kontreadmiral Oliver Berdal

—

Foto: Forsvaret