-Vi legger ned rundt to hundre stillinger i landorganisasjonen og flytter cirka 70 av dem over på fartøyene våre, sier generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes til Bergens Tidende. Disse endringene skjer uavhengig av innholdet i forsvarssjefens fagmilitære råd. Kuttene er et ledd i Sjøforsvarets egen strategiplan, opplyser han.

 

Nesten hver tiende stilling på land skal bort. Sluttregnestykket blir rundt 130 færre ansatte, opplyses det. Noen av disse er allerede fjernet.

Ingen kommer til å bli sagt opp som en følge av nedbemanningen på land. Hvert år går rundt ti ansatte av med pensjon, mens rundt 90 slutter for å gå over i sivile stillinger. I det siste er dette tallet riktignok redusert en del på grunn av trangere tider i offshorenæringen.

-Sjøforsvaret skal fortsatt være en trygg arbeidsplass, understreker generalinspektør Saunes.

Nedbyggingen av landorganisasjonen har skjedd i samarbeid med de ansattes fagforeninger.

 

Egen strategiplan
Kuttene på land kommer etter en grundig gjennomgang av egen organisasjon. Omstruktureringen skjer som et ledd i forsvarsgreinens egen strategiplan for perioden etter 2016.

-Da jeg overtok som generalinspektør for ett år siden, hadde vi en god del flere ansatte enn det vi skulle være. Vi tilpasser oss nå til denne rammen, sier Lars Saunes.

Fra neste høst skal effektiviseringen på land gjøre Sjøforsvaret i stand til å bemanne en fregatt og en korvett mer enn i dag. Nå er det 3,5 fregattbesetninger og fire på korvettene, opplyses det.

-Det vil være i tråd med kravene som stilles til beredskap i den nye, sikkerhetspolitiske situasjonen, forklarer generalinspektøren for Sjøforsvaret.

 

Uavhengig av forsvarssjefens råd
Disse endringene skjer uavhengig av innholdet i forsvarssjefens fagmilitære råd for kommende fireårsperiode, som skal legges frem for forsvarsministeren 1. oktober. Fra arbeidet med dette rådet er det lekket ut at korvettene kan bli lagt til kai for godt fra 2019. Kontreadmiral Saunes vil ikke kommentere dette, men sier at Sjøforsvaret uansett må ta inn over seg den økonomiske situasjonen slik den er i dag.

-Vi var nødt til å ta noen grep i forhold til økonomien vår, uavhengig av hva som kommer frem i det fagmilitære rådet. Og det viktigste for oss er å bemanne flest mulig fartøyer, sier generalinspektøren.

De fleste ansatte i Sjøforsvaret er orientert om effektiviseringen i organisasjonen, uttaler sjefen for Sjøfiorsvaret.

-Det er en del ansatte som er urolige og frykter for stillingen sin, eller at de ikke har den rette kompetansen. For oss tillitsvalgte er det viktig at ingen skal føle seg overflødige. Vi har poengtert overfor ledelsen at det er viktig at personene som står oppe i den kommende omstillingen blir ivaretatt og fulgt tett opp. Så langt i prosessen er jeg trygg på at dette skjer, sier Thor Manum, hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Norges Offisersforbund.

 

– Ikke for mange ansatte
-Betyr nedbemanningen at det er for mange ansatte i Sjøforsvaret, spør avisen.

-Ikke etter vårt syn. Vår oppfatning er at Sjøforsvaret har for få årsverk for å ivareta de oppgavene Stortinget har pålagt oss. Men i lys av at vi ikke får disse årsverkene, er det helt greit at vi ser på om noe kan gjøres annerledes, sier Manum.

Tor Erik Eide, hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Befalets Fellesorganisasjon, deler mange av Manums synspunkter.

-Det er ingen i Sjøforsvaret som ikke gjør noe nyttig, og det er vanskelig å argumentere mot mer operativ drift av fartøyene. For oss handler det om at våre medlemmer får oppgaver som er tilpasset deres totalsituasjon, sier han.