Handler tilværelsen i Forsvaret om meg og mitt, eller om statens overlevelse?

Det er oberstløytnant Harald Høiback som stiller spørsmålet i en artikkel i seneste nummer av Forsvarsforeningens magasin, Norges Forsvar. Høiback har doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oslo og mastergrad i historie fra University of Glasgow.

Høiback viser til TV-serien «Kompani Lauritzen» som har fått mye oppmerksomhet den seneste tiden. I programmet brukes det militære metoder, rekvisitter og seremonier til å gjøre deltakerne til «den beste utgaven av seg selv». Konkurransen har lite med Forsvaret å gjøre.

Det er lett å tro at også Forsvarets hensikt er å gjøre unge til «den beste utgaven av seg selv», ikke å kunne drepe og lemleste så mange som overhodet mulig, skriver Høiback, som mener mange tegn i tiden gir grunn til bekymring med hensyn til om det finnes tilstrekkelig forsvarsvilje i Norge.

Høiback trekker frem som et tankekors hvordan perspektivet har endret seg gjennom årene.

I dag er tydeligvis perspektivet nærmere kompani Lauritzen enn krigens realiteter. Leser vi Forsvarets grunnsyn på ledelse fra 2020, forsterkes inntrykket av at livet i Forsvaret er ganske oppbyggelig. Om dette heter det følgende: «Gjennom åpen, ærlig og trygg kommunikasjon vil vi kunne prøve ut våre tanker, teste våre tolkninger, diskutere handlingsalternativer og dermed danne felles situasjonsforståelse, eierskap og medansvar for oppdraget».

KONTRAST
Kontrasten finner vi i soldatens håndbok fra 1911. Her levnes det liten tvil om hva verneplikten da handlet om:

«Der eksisterer ingen fri nation med eget land og egne love, uten at den har maattet skape et vern for sig og sit. Dette er en kjendsgjerning, som man ikke kan komme forbi, det er saa og har saa været alle dage. Frihet uten forsvar kjender historien intet til».

Her er det nasjonen som står i sentrum, ikke den enkelte, og staten måtte man være villig til å ofre mye for.

MEG ELLER NASJONEN?
I Soldathåndboken fra 2015, derimot, vil du lete forgjeves etter ordet ‘nasjon’, skriver Høiback:

– Det er ikke lengre del av vokabularet. Det inngår ikke lengre i samfunnskontrakten å måtte risikere livet for sitt land. Nå er det egen bekvemmelighet og medbestemmelsesrett som gjelder.

– I Grunnloven finner vi at: «Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland» (§ 119). Det er imidlertid grunn til å tro at dagens realiteter er den motsatte.

Den enkelte skal ikke verne sitt fedreland, men fedrelandet skal verne den enkelte, påpeker filosofen og oberstløytnanten.

FORSVARSVILJE

Da Eirik Kristoffersen tok over som Forsvarssjef, la han vekt på forsvarsvilje: «Jeg tenker at forsvarsvilje er viktigere enn forsvarsevne hvis du må prioritere knallhardt. Da er det nasjonens samlede vilje som avgjør hvor sterke vi egentlig er».

– Det tragiske vi har vært vitne til i Ukraina etter 24. februar 2022, understreker hans poeng. Uten vilje blir det lite igjen av evnen.

Men finnes det tilstrekkelig vilje i Norge? Har dagens unge det som skal til om russerne gir oss samme behandling som de har gitt ukrainerne?

Til dette svarer Høiback:

– Jeg har ikke peiling. Og jeg håper at jeg aldri finner ut av det.