Skal også nordmenn forberedes på at det kan bli krig?

Nylig sendte Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) ut en brosjyre til landets husstander med oppdaterte råd om egenberedskap. En undersøkelse viser at hele 93 prosent av befolkningen kjenner myndighetenes beredskapsråd. Men til forskjell fra Sverige får ikke nordmenn beskjed om å forberede seg på krig.

Brosjyreutsendelsen var en viktig del av kampanjen «Egenberedskapsuka 2024». Undersøkelsen viste at hele 93 prosent av befolkningen kjenner myndighetenes beredskapsråd, men at langtfra alle følger anbefalingene. Knapt halvparten har for eksempel lagret vann.

UNDERSØKELSEN
I befolkningsundersøkelsen kommer det frem at:

93 prosent sier de kjenner myndighetenes råd
86 prosent har lest, hørt eller sett noe om anbefalinger for egenberedskap i det siste
70 prosent har styrket, eller planlegger å styrke, sin egenberedskap
64 prosent har lest hele, eller deler av, brosjyren
49 prosent har lagret vann
29 prosent har samarbeidet om egenberedskap med familie, venner eller naboer

Direktør Elisabeth Aarsæther ved DSB er godt fornøyd med at så mange har lest brosjyren.

HAR EFFEKT
– Det tyder på at informasjonen kommunene, sivilforsvarsdistriktene, organisasjonene og norske myndigheter har delt i forbindelse med Egenberedskapsuka 2024, har hatt effekt, sier hun i en pressemelding.

Hun mener også det er viktig at folk også gjør faktiske tiltak og kapanjen vil fortsette i årfene fremover.

DET KAN OGSÅ BLI KRIG
En som er mindre fornøyd med håndteringen av beredskap er Monika Bartoszewicz ved Norges arktiske universitet (UiT).

Hun mener myndighetene må gå lenger i informasjonsarbeidet og at nordmenn må få beskjed om å forberede seg på krig.

– Det er bedre å være forberedt og kanskje virke litt paranoid enn å ikke være forberedt. Hvis vi havner i en veldig vanskelig situasjon, har vi en befolkning som er fortalt at de ikke trenger å bekymre seg for annet enn snøskred om vinteren, sier hun til NRK.

UENIG
Elisabeth Aarsæther er uenig.

– Hvis det skulle bli slik at man kommer i en enda mer alvorlig situasjon nærmere våre grenser, så har vi forberedt muligheten for å distribuere den informasjonen kjapt ut, sier hun.

I en svensk brosjyre til den svenske befolkningen blir innbyggerne bedt om å komme seg til et tilfluktsrom, eller et annet trygt sted hvis det skulle skje et luftangrep. Man blir samtidig opplyst om at man ved et luftangrep må beskytte seg mot eventuelle splinter og trykkbølger fra bomber.

DETTE ER DSB´S SJEKKLISTE FOR EGENBEREDSKAP
Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.  
Mat som tåler lagring i romtemperatur.
Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
Varme klær, pledd, dyner og soveposer. 
Fyrstikker og stearinlys.  
Ved hvis du har vedovn eller peis.
Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.  
Legemidler og førstehjelpsutstyr.
Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).  
Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter. 
Batterier og ladet batteribank. 
Litt kontanter og flere betalingskort. 
Mat og vann til kjæledyr.
Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.