På det regionale møtet om forsvarspolitikk i Sør-Norge denne uken var det bred enighet blant de deltakende politikerne om at Norge står foran en tid med økte krav til både militær slagkraft og samfunnsmessig motstandsevne. Spørsmålet var ikke om forsvaret skal styrkes, men hvordan. Særlig to områder ble trukket fram som helt avgjørende: et langt bedre luftvern og en styrket beskyttelse av sivile mål og samfunnskritisk infrastruktur.
Av Erling Stausland og Christian Bugge Hjorth
ET NYTT TRUSSELBILDE
Bakgrunnen for debatten er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, med en stadig mer aggressiv russisk opptreden og et Ukraina som daglig opplever rakett- og droneangrep. Flere av politikerne trakk paralleller til norsk virkelighet.
Se video fra møtet her
Tellef Inge Mørland (Ap) sa at Norge er bedre forberedt enn for fire år siden, men at krigen i Ukraina har vært en «wake up call». Han viste til regjeringens langtidsplan for Forsvaret og økte bevilgninger som gjør at Norge passerer NATOs toprosentmål.
– Det er en investering i vår egen sikkerhet, understreket han, og la til at også det sivile samfunnet må rustes bedre, med nye tilfluktsrom, beredskapslagring og styrket selvforsyning.
Politikere på rekke og rad, Erling Stausland fra Kristiansand Forsvarsforening ledet møtet som ble avholdt i Grimstad (Foto: Hans Jacob Kløvstad)
LUFTVERN SOM FØRSTEPRIORITET
Politikerne var samstemte om behovet for et langt bedre luftvern for å beskytte befolkningen og kritisk infrastruktur. Erfaringene fra Ukraina ble trukket frem som avgjørende, men ingen av deltakerne ville konkretisere hvor mange byer som bør omfattes, eller hvor mye penger som må settes av.
Ifølge Tore Vamraak (H) er det nødvendig å forsterke og forsere dagens forsvarsforlik. Han mente Norge må bruke mer penger, bygge ut kapasiteten i Forsvaret raskere og særlig styrke luftvernet, både langtrekkende og kortdistanse. Han pekte på at erfaringene fra Ukraina viser hvor sårbar sivil infrastruktur er, og at Norge ikke bare kan fokusere på Nord-Norge.
Marius A. Nilsen (FrP) viste til at både Russland og Ukraina daglig retter angrep mot infrastruktur, og advarte mot at Norge kan komme i samme situasjon dersom man ikke handler raskt. Han mente det er nødvendig å bygge opp langt sterkere luftvern og handle nå, ikke om mange år.
IKKE BARE SOLDATER
Møtet viste også en økende erkjennelse av at forsvar ikke bare handler om uniformerte soldater. Flere politikere pekte på at Norge må ta sivilbeskyttelsen på alvor – fra tilfluktsrom og beredskapsplaner til sikring av strømforsyning, vann og helseberedskap.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) viste til at erfaringene fra Ukraina minner oss om hvor viktig lokalsamfunn og frivillige er i krisetid. Hun trakk frem behovet for å bygge beredskapen nedenfra – med politi, heimevern, sivilforsvar og helsevesen – og pekte særlig på viktigheten av å sikre kornlagring og tilfluktsrom. Hun understreket at beredskap ikke kan sentraliseres, men må være til stede der folk bor.
STYRKE KOMMUNENE
Ingvild Wertrhus Thorsvik (V) understreket at Norges støtte til Ukraina også er sikkerhetspolitikk for oss selv, og viste til at dansk etterretning anslår at Russland kan være militært gjenoppbygd i løpet av 4–5 år. – Hvis vi skal forsvare vår selvråderett, vår frihet og våre verdier, er vi nødt til å gjøre det med styrke, sa hun. Venstre støtter derfor at minst fem prosent av BNP skal gå til Forsvaret, og hun la vekt på at kommunene må rustes til å være første linje i møte med kriser.
Dagfinn Fløystad (KrF) la til at det sivile samfunns motstandskraft også har en moralsk side: – Det er vårt ansvar å beskytte de mest sårbare. God sivil beredskap gir trygghet, men det viser også hva slags samfunn vi vil være i møte med en krise.
ET BREDERE TOTALFORSVAR
Politikerne var også opptatt av at sivilt og militært forsvar må sees i sammenheng. Knut Henning Tygesen (Rødt) formulerte det slik: – Uten sivile strukturer som fungerer, kan ikke de militære gjøre jobben sin. Og uten et sterkt militærforsvar står det sivile samfunnet ubeskyttet.
Per Gunnar Salomonsen (SV) mente det er behov for mer øving, slik at politi, helsevesen, sivilforsvar og Forsvaret jevnlig trener sammen. – Vi trenger ikke bare planer på papir, men realistiske øvelser som viser hvor vi faktisk står, sa han.
ALLE VIL BRUKE PENGER
Alle var enige om at det trengs mer penger til Forsvaret. Representanter fra Ap og Sp pekte på at store investeringer krever gradvis oppbygging, mens Høyre og FrP var mer utålmodige og ville handle raskere. Samtidig presiserte ingen hvor mange milliarder de var villige til å bevilge, eller i hvilket tempo pengene skal brukes.
– Kostnadene ved å vente er langt større enn kostnadene ved å handle nå, slo Nilsen fast.
Frank Rørheim (Konservativt) understreket på sin side at det må settes av minst fem prosent av BNP til Forsvaret og at Norge må investere i moderne luftvernsystemer, styrke Heimevernet og beskytte kritisk infrastruktur mot både cyberangrep og sabotasje.
Loke Braseth-Gulliksen (INP) la vekt på at satsingen på luftvern ikke må overskygge andre behov. Ifølge ham må totalberedskapen inkludere både helseberedskap og cyberforsvar.
STOR ENIGHET
Selv om partiene har ulike politiske farger, var møtet preget av uvanlig stor enighet. Politikerne i sør ønsker å sende et tydelig signal til regjering og Storting: For å trygge Norge i møte med et mer uforutsigbart Europa, må luftvern og sivil beredskap løftes høyt på prioriteringslisten.
Som Mørland oppsummerte: – Det er vårt ansvar som folkevalgte å sørge for at innbyggerne kan leve i trygghet. Den tryggheten forutsetter at vi både kan beskytte dem mot angrep fra luften og sikre at samfunnet fungerer selv i en krisesituasjon.
Politikerne som deltok i møtet tok til orde for at Sør-Norge kan spille en viktig rolle i det videre arbeidet. Regionen har både store befolkningssentra, kritisk infrastruktur og viktige militære baser. Flere mente at erfaringene herfra kan brukes som modell for hvordan totalforsvaret kan styrkes nasjonalt.
Konklusjonen fra møtet var klar: Norge står foran store investeringer og krevende prioriteringer, men målet er tydelig. Landet må kunne beskytte befolkningen mot moderne trusler, og da er et robust luftvern og en styrket sivil beredskap de første skrittene.
