Politikere og lobbyister har lenge presset på for at norske selskaper og forskningsinstitusjoner skulle få tilgang til det nye europeiske forsvarsfondet, EDF på 8 milliarder Euro for årene 2021 til 2027. Nå er dette er realitet. I går lanserte regjeringen den norske deltakelsen i fondet.

– Vi ser frem til muligheten til et styrket samarbeid med EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området. Dette er viktig for norsk forsvarsindustri og i kraft av sitt omfang og karakter representerer EDF et nytt kapittel i det forsvarsindustrielle samarbeidet i Europa sa forsvarsminister Frank-Bakke-Jensen under en digital konferanse igår om norske muligheter i fondet.

Det var i forbindelse med forhandlingene om Forsvarets langtidsplan at man ble enig om at Norge skulle delta i EDF, etter at EU-kommisjonen i 2018 åpnet opp for at også EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge kunne bli medlem.

I utgangspunktet var ikke regjeringen villig til å bevilge det det kostet å delta. Det var først etter at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet la press på regjeringen under behandlingen av Forsvarets langtidsplan at dette ble aktuelt for Norge. Deltakelsen fikk til slutt støtte fra regjeringspartiene og dermed et sollid flertall i Stortinget.

EDF er etablert som et EU-program med et budsjett på nesten åtte milliarder euro for årene 2021–2027, hvorav Norge bidrar med rundt to milliarder kroner over perioden.

Programmet er delt i to deler: en forskningsdel og en utviklingsdel. Utviklingsdelen utgjør to tredjedeler av budsjettet og retter seg primært mot forsvarsindustrien, men skal også dekke prosjekter av typen sivilt-militært samarbeid. Fondet gir ikke finansiell støtte til serieproduksjon av sluttprodukter.

Karsten Friis, som er seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i Norsk utenrikspolitisk institutt har lenge ivret for at Norge skulle bli med i fondet. Han har tidligere pekt på at de europeiske landene har fått svært lite ut av de pengene de enkelte europeiske landene bruker på forsvaret og at fondet kan bidra til at de europeiske forsvarene kan fungere sammen.

Friis trekker frem stridsvogner og kampfly som eksempel:

– Mens USA én stridsvognstype, har Europa 17. USA har seks typer kampfly, mens Europa har tatt seg råd til å ha 20. Det samme mønsteret avtegner seg på andre systemer. En strømlinjeforming her er det enormt mye å spare på. Det kan også muliggjøre samarbeid om vedlikehold og annet som ikke går på bekostning av nasjonal kontroll over bruken av styrkene, skrev Karsten Friis i Dagens Næringsliv.

Fondet stiller krav om at prosjektene skal ha deltagere fra minst tre EU-land, for å legge til rette for at disse landene også skal ende opp med å kjøpe det produktet de utvikler.

– Europa presses fra mange kanter i disse tider, både utenifra og innenifra, både verdimessig, politisk og økonomisk. Uavhengig om vi er medlem av EU eller ikke, er vi en del av det europeiske sikkerhetsfellesskapet, poengterer Friis.

Også Høyres Michael Tetschner snakker varmt om avtalen og peker på at EØS-avtalen i seg selv ikke vil være nok til å sikre norsk industri adgang til dette markedet, fordi forsvarssektoren har unntak fra anskaffelsesreglene om ikke-diskriminerende konkurransevilkår.

Han viser også til konsulentrapporten fra rådgivningsselskapet BDO til Forsvarsdepartementet der man anslår Norges merinntekter/besparelser til tre milliarder kroner. I tillegg kommer den sikkerhetspolitiske betydning for Norge.

Også Forsvars- og Sikkerhetsindustriens Forening (FSI) har arbeidet for Norges deltakelse i EDF. Også FSI har ment at deltakelse i fondet vil være helt avgjørende for norsk forsvarsindustris fremtidige adgang til og muligheter i det europeiske forsvarsmarkedet.

Norge har utviklet en strategi for norsk deltakelse. Her konstateres det blant annet at langtidsplan for forsvarssektoren vil være et sentralt utgangspunkt for oppfølgingen av EDF. Norsk deltakelse i utviklingsdelen vil være et ledd i fremskaffelsen av materielle kapasiteter og systemer Forsvaret trenger i tett samarbeid med europeiske allierte og partnere, og som bidrar til å oppfylle sentrale styrkemål i vår nasjonale og NATOs forsvarsplanlegging.

Målene for norsk deltakelse i EDF er at:

• Norge blir tettere integrert i det europeiske forsvarssamarbeidet og deltar i konsolideringen av det europeisk forsvarsmarkedet.

• Deltakelsen skal underbygge det bredere forsvarspolitiske samarbeid med sentrale EU-og NATO-land.

• Norge deltar i utformingen av kostnadseffektive kapabiliteter som utvikles i Europa i tråd med fremtidige nasjonale anskaffelsesbehov.

• Norsk forsvarsindustri videreutvikler og styrker kompetansen på de prioriterte teknologiske kompetanseområdene i Nasjonal forsvarsindustriell strategi.

• Norsk forsvarsindustri får bedre markedsadgang og styrker samarbeidet med europeisk forsvarsindustri.

• Norsk forsvarsrelevant forskning utvikles og styrkes gjennom økt sivil-militært og europeisk forskningssamarbeid til støtte for nasjonal operativ evne.

• Norske forskningsmiljøers og industriers nettverk, kompetanse og evne til å utvikle og implementere fremvoksende og banebrytende teknologier for forsvarsformålstyrkes.

• Norske aktører deltar i flest mulig forskningsprosjekter med finansiell retur som minst tilsvarer Norges bidrag til EDF og med størst mulig kunnskapstilfang for deltakere i og utenfor forsvarssektoren.