President Trump vender det amerikanske militæret hjemover – mot egne borgere og naboland. Generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug advarer mot en utvikling som kan svekke USAs globale rolle – og som i ytterste konsekvens kan gi Vladimir Putin større handlingsrom i Europa.

– Det som nå i Trumps andre periode utgjør en mer uventet vending, er en tydelig reorientering av det amerikanske militæret til hjemlige trakter – både rettet mot «den indre fiende» og «trusselen fra sør».

Slik beskriver generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug den kursendringen som nå finner sted i USA. I sin kronikk i dagens eksemplar av Dagens Næringsliv (krever abonnement) peker han på en utvikling der militærmakten i en viss utstrekning trekkes tilbake fra de store verdensdelene og i stedet rettes innover og sørover – mot amerikanere og naboer.

Dalhaug mener dette kan få dramatiske følger for den globale maktbalansen, og advarer mot at USAs evne til å møte de virkelige utfordrerne – Kina og Russland – svekkes.

DEN INDRE FIENDE
President Donald Trumps tale til 800 toppoffiserer på Marinebasen i Quantico 30. september vakte oppsikt.

Ifølge Dalhaug var ikke dette en vanlig militær samling, mer et politisk opptrinn – og et forsøk på å forme offiserskorpset etter presidentens egen lojalitetslogikk.

Trump omtalte her vold og kriminalitet i amerikanske byer som en «invasjon fra innsiden», og han beordret forsvarsminister Pete Hegseth til å bruke enkelte byer som «treningsplasser» for amerikanske styrker.

Trumps tale har i flere amerikanske medier vært omtalt som en illegitim oppfordring til vold mot amerikanere. Magasinet Foreign Policy beskrev den som et angrep på prinsippet om sivilt-militært skille.

Dalhaug minner om hvor farlig dette kan være:

– Bruk av militærmakten mot sivile er et politisk brennbart tema også i USA, og at Trump nå prøver å ekspandere sin utøvende makt også på dette området, kan politisere de væpnede styrker på en måte som svekker hele organisasjonen.

TRUSSELEN FRA SØR
Mens militæret rettes innover, vokser samtidig ambisjonene sørover. Dalhaug beskriver en omfattende styrkeoppbygging utenfor Venezuela og viser til at USAs sørlige kommando – SOUTHCOM – har fått langt større ressurser enn tidligere.

I The Wall Street Journal omtales dette som «The Donroe Doctrine» – Trumps egen versjon av Monroe-doktrinen. Målet er ikke bare å hindre russisk og kinesisk innflytelse i Latin-Amerika, men å gjenopprette amerikansk dominans over hele den vestlige halvkule.

CIA-operasjoner, marinepatruljer og økonomisk press brukes for å tvinge land i regionen til samarbeid. Land som ikke følger amerikansk linje, trues med sanksjoner – mens lojale regimer belønnes.

Dalhaug konstaterer tørt:

– At Trump nå synes å blåse liv i gamle tanker om at Latin-Amerika er lite annet enn USAs kolonier, faller ikke i god jord.

EN VERDEN AV MAKTSONER
Det Dalhaug beskriver, passer inn i et større bilde – en verden på vei bort fra amerikansk unipolaritet og over i et system der stormakter dominerer hver sin region.

Kina utvider sin økonomiske og militære innflytelse i Asia. Russland forsvarer sitt nærområde med makt. Og USA – som i flere tiår holdt et globalt fotavtrykk – trekker seg nå tilbake til eget kontinent.

Harvard-professor Graham Allison kaller dette en ny realpolitikk:

– Suksess i den nye tidsalderen vil avhenge mindre av dominans og mer av tilbakeholdenhet. Spørsmålet er om USA lenger evner den disiplinen, skriver Allison i Foreign Affairs.

VERDEN SOM FESTNING
Den israelske historikeren Yuval Noah Harari har kalt Trumps verdensbilde «en mosaikk av festninger». I Financial Times beskriver han hvordan presidenten ser verden som et nullsumspill, der enhver gevinst for den ene parten er et tap for den andre.

– Trumps løsning er enkel, skriver Harari. Den svake må gjøre som den sterke sier. Fred forstås ikke som samarbeid, men som underkastelse.

I en slik verden finnes ingen felles lover eller universelle verdier – bare maktens rett. Resultatet blir, advarer Harari, at de svake blir slukt, alle må ruste opp, og ingen vet hvem som egentlig er sterkest.

ET AMERIKA SOM VENDER HJEM
Dalhaug mener den nye kursen kan føre til et mindre engasjert og mer uforutsigbart USA.

– Trumps sterke fokus på en altomfattende endring av USA som land, og på en mye mer militarisert og maktorientert utenrikspolitikk overfor andre i den vestlige hemisfære, vil trekke oppmerksomhet og ressurser bort fra primært Europa, men også Midtøsten og Asia, sier Dalhaug.

Kanskje får Trump oppleve at hans ønske om å styre den vestlige halvkule slik han selv vil, blir oppfylt. Russland og Kina holder seg unna – men til gjengjeld skal USA ikke involvere seg i deres innflytelsessfærer.

– Det ville være en endring særlig Europa og Norge ville være veldig lite tjent med, konkluderer Dalhaug.

Når den amerikanske presidenten vender hjem, og militærmakten rettes innover og sørover, er det ikke bare verdens maktbalanse som forskyves.

For Europa – og for Norge – kan dette vise seg å være et farlig spill, et spill som styrker president Putins drøm om å gjenreise en ny sovjetisk sfære i Europa.

—

Foto: NTB og Christian Bugge Hjorth