Måten Washington har håndtert spørsmålet om leveranser av Tomahawk-missiler til Ukraina, viser svakhet og manglende strategisk konsistens i amerikansk politikk. Det som kunne vært et tydelig signal om vilje og handlekraft, er i stedet blitt et symbol på politisk nøling, sier generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug.

– Dette fremstår mer som politisk teater enn et reelt strategisk grep, sier Dalhaug til Norges Forsvarsforenings nettredaksjon.

MER POLITIKK ENN STRATEGI
I Washington er Tomahawk-missilet blitt brukt som et mulig forhandlingskort – et virkemiddel Trump kan trekke frem i et forsøk på å presse Russland til forhandlinger. Ifølge Dalhaug er det høyst uklart om dette har hatt noen reell effekt.

Tomahawk har lenge vært en bærebjelke i USAs evne til å gjennomføre presisjonsangrep langt inne på fiendtlig territorium. En overføring til Ukraina kunne sendt et tydelig signal til Russland og resten av verden om amerikansk støtte.

– I stedet er hele diskusjonen blitt et symbol på ubesluttsomhet og mangel på strategisk retning, sier Dalhaug.

ANTALLET AVGJØR
Dalhaug understreker samtidig at det avgjørende spørsmålet ikke er om Ukraina får Tomahawk, men hvor mange.

– Det er antallet som betyr noe. Hvis Ukraina mot formodning skulle få noen, tror de fleste eksperter at det vil dreie seg om et tosifret antall, sier han.

Han viser til at USA i én enkeltoperasjon mot Houthi-militsen i Jemen brukte over 100 missiler – mot en aktør uten luftvern. I flere andre operasjoner mot Houthiene har USA brukt titalls missiler hver gang.

– Det sier noe om hvilke mengder som kreves før man virkelig kan snakke om en militær effekt. Hvis Ukraina får 20–30 missiler, vil det først og fremst være symbolsk, sier Dalhaug.

Han påpeker videre at systemene krever opplæring, integrasjon og målkoordinering for å få reell militær verdi.

TRUMPS HÅNDTERING
Det mest alvorlige, mener Dalhaug, er hvordan saken er håndtert politisk:

– Trumps skiftende uttalelser om mulige leveranser, og hans raske retrett når Putin reagerer, svekker USAs troverdighet. Trump har ingen historikk for å stå hardt mot Russland, og resultatet er at både Ukrainas forhandlingsposisjon og USAs strategiske tyngde svekkes, sier Dalhaug.

Han viser til at Trump nå ser ut til å ha trukket tilbake uttalelsene om Tomahawk etter en samtale med Putin.

– Dette bekrefter Putins syn på amerikansk svakhet. Han oppfatter igjen at Trump er lett å manipulere, sier Dalhaug.

EN SYMBOLSK TRUSSEL
Trusselen om å levere missiler kunne hatt en strategisk effekt som del av det som i amerikansk doktrine omtales som coercion og compellence – press og tvang for å påvirke motstanderens handlinger.

Men slike virkemidler krever troverdighet.

– Når presidenten først antyder leveranser og deretter trekker seg, oppfattes det i Moskva som tegn på amerikansk avmakt. Trusselen mister all effekt, sier Dalhaug.

TROVERDIGHET GJENNOM HANDLING
For at missiltrusselen skal ha reell virkning, må den understøttes av faktisk handling.

– Først dersom USA faktisk leverer missilene, og Ukraina viser evne til å bruke dem effektivt, kan dette få strategisk betydning. Da kan trusselen virke neste gang, fordi den bygger på troverdighet, sier Dalhaug.

POLITIKK OG MAKTBRUK
– Spørsmålet om å levere Tomahawk-missiler illustrerer hvordan politikk og militær strategi henger tett sammen. For at makt skal virke, må den oppfattes som reell, sier Dalhaug.

Håndteringen av saken har ifølge generalløytnanten svekket bildet av USA som en forutsigbar og handlekraftig aktør.

– Det som kunne vært et tydelig signal om styrke, er i stedet blitt et uttrykk for usikkerhet. Putin nærer en dyp forakt for Vesten, og Trump bidrar hver dag til å forsterke denne, avslutter Dalhaug