Statsminister Erna Solbergs forklaring om at vekst i økonomien gjør det vanskeligere å nå NATOs mål om å bruke to prosent av BNP til forsvar, ble kontant avvist av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i dag.

Han viste til at med økt brutto nasjonalprodukt, BNP, vil det også bli mer penger til de 98 prosentene som ikke brukes på forsvar.

Det var i forbindelse med Atlanterhavskomiteens årlige seminar at Stoltenberg uttrykte at Norges satsing på forsvar er positiv, men at den bare er en begynnelse på veien mot toprosentmålet. Han pekte samtidig på at alle de NATO-land som grenser mot Russland, bortsett fra Norge, vil nå toprosentmålet i 2018. Det kan ikke være slik at vekst eller ikke er avgjørende, svarte Stoltenberg.

– I årene etter finanskrisen var det slik at mange europeiske land sa at de ikke kunne bruke to prosent av BNP på forsvar. Nå opplever jeg at noen land bruker høy vekst som et argument for at det ikke er mulig å nå toprosentmålet, og det kan ikke være slik at både vekst og fravær av vekst bidrar til at man ikke når målet, sa Stoltenberg.

I et brev til Stortinget fra forsvarsminister skrev Frank Bakke Jensen (H) i januar at at den andelen den blågrønne regjeringen bruker på forsvar, vil være 1,56 prosent av BNP i inneværende i år. Andelen vil etter dette falle til 1,5 prosent i 2020, og etter all samsynlighet ligge på dette nivået frem mot 2024. Dette har fått mange til å reagere. Blant disse er lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt som uttrykker at hun er overrasket og litt sjokkert. Dette må forsvarsministeren redegjøre nærmere for, sier Anniken Huitfeldt (Ap).

Senterpartiets Liv Signe Navarsete mener regjeringen kan ha ført Stortinget bak lyset fordi regjeringen i lang tid har fortalt Stortinget at pengebruken til Forsvaret skal opp til to prosent av BNP innen 2024. Liv Signe Navarsete har bebudet at hun vil ta opp saken om  toprosentmålet i Stortinget.

Norges Forsvarsforening har lenge vært kritisk til regjeringens behandling av to prosentmålet. I et intervju med nettavisen Minerva peker Bugge Hjorth på at utviklingen går den gale veien, til tross for fagre løfter om det motsatte. Han gir ikke bare regjeringen skylden for utviklingen. Han viser til at alle vedtak i Stortinget så langt har vært basert på Sortingsvedtaket om langtidsplanen for Forsvaret fra november 2016, som innebærer et langt lavere anmbisjonsnivå enn hvis man skulle følge toprosentmålet. Forsvarsforliket representer ikke mer enn det Forsvaret måtte ha for å komme i økonomisk balanse.

– Hva vil våre alliansepartnere si når sannheten går opp for dem, spør Bugge Hjorth.

Allerede i neste uke møter NATOs forsvarsministere i Brussel. De skal her rapportere om veien til toprosentmålet.