Vi er i den heldige situasjon at vi – i motsetning til mange andre land rundt oss – har gjennomgått omstilling over mange år. Men, vi har noen kritiske mangler. Det gjelder særlig reaksjonsevne og utholdenhet, sa forsvarsministeren på møtet i Norges Forsvarsforening i går. De utfordringene vi ser i Forsvaret kommer vi ikke løse på ett budsjett eller én langtidsplan, sa statsråd Ine Eriksen Søreide.
– Det vil ta tiår å utvikle et relevant forsvar med en bærekraftig økonomi i bunnen. Det forplikter derfor flere regjeringer enn denne, sa hun.
– Regjeringen har økt forsvarsbudsjettene betydelig. Så er det noen som har hevdet at siden størsteparten av økningen har gått til F-35, så teller dette på en måte ikke. Den logikken har jeg vanskelig for å forstå. F-35 blir et kjerneelement i Forsvarets oppgaveløsning, så at anskaffelsen av denne kapasiteten ikke skulle telle som en styrking av Forsvaret, faller på sin egen urimelighet. Pengene – flere milliarder hvert år – prioriteres til dette framfor eksempelvis samferdsel og sykehus, sa forsvarsministeren blant annet.
– Vi skal inn i en krevende prosess med å lage en ny langtidsplan. Det blir viktig å styrke Forsvarets operative evne, og for å oppnå det blir vi nødt til å gjøre en rekke vanskelige valg fremover – ingen kommer til å få nøyaktig hva de ønsker. Det viktigste er at uansett hvilken struktur vi til slutt velger så skal den være finansiert, den skal være øvd og trent og den skal være godt utstyrt. Vi må bort fra tanken om at en større struktur på papiret og masse materiell i garasjen, langs kaia eller i hangaren er bedre enn en mindre, spissere, men reelt operativ struktur som kan løse sine pålagte oppgaver – med de vanskelige valgene en slik vridning vil innebære. Gjør vi ikke det vil Forsvaret være ute av stand til å løse de mest krevende oppgavene.
I talen sa forsvarsministeren at summen av de utfordringene vi står overfor når det gjelder Forsvaret gjør at vi berfinner oss ved et veiskille. Den første utfordringen er sikkerhetspolitikken som handler om en mer uforutsigbar russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk; et ustabilt Midtøsten med fremveksten av ISIL som retter brutale anslag mot europeiske mål; og et Europa totalt sett med synkende forsvarsbudsjetter over lang tid (selv om det er tegn til at pilene nå snur forsiktig) og tendenser til økt politisk polarisering.
Den andre hovedutfordringen er forsvarets operative evne, der vi har noen kritiske mangler som mangel på reaksjonevne og utholdenhet.
– Vi har i dag en reell utfordring med å bemanne, drifte og vedlikeholde forsvarets struktur, og dette vil forsterkes dersom vi ikke gjør noen valg, prioriterer hvilke kapasiteter vi skal ha og styrker budsjettene.
Den tredje utfordringen er forsvarsøkonomien.Forsvaret står i en krevende driftsituasjon og vi har et forsvar i økonomisk ubalanse.
Forsvaret må ha balanse mellom oppgaver, ressurser og struktur. Vi kan allerede fastslå at det ved inngangen til ny LTP er en ubalanse i denne trekanten. Vi må erkjenne at over tid har den politiske viljen til å videreføre kapasiteter og vedta nye anskaffelser vært større enn viljen til å betale de økte kostnadene det fører med seg, sa forsvarsministeren.
